Kjenner hverdagslivet kommer litt fort nå

Da var vesle snuppa startet i barnehage. Sjelden har vel en barnehage fått en så hysterisk og nevrotisk mor å forholde seg til, full av skrekkscenarioer og begrensninger i hva Isabell liker og klarer. Og sjelden har det vel vært så mye i begrepet: de fleste bekymringer blir det ingenting av :) Isabell har gjort alle mine bekymringer til skamme, hun lar seg håndtere av barnehage personalet - etter at mamma har fortalt i det lange og det breie om hvordan hun kun lar seg håndtere av familien..... Hun legger seg fint i vogna selv om mamma har sagt at i vogna liker hun ikke å sove. Isabell skriker ikke hysterisk verken når hun blir levert i barnehagen eller hentet enda mamma har sagt at hun ikke har vært borte fra mamma og pappa  mer enn tre timer før og at de bare må ringe om hun er utrøstelig......I tillegg spiser hun ikke så mye som ønskelig men mer enn fryktet tatt i betraktning at det er ennå flere tenner på vei og at det er fremmede som mater henne. Så alt i alt må vi si oss strålende fornøyd me den lille prinsessa, hun overrasker stadig og det er i høyeste grad alltid i positiv retning. Må også få nevne de fantastiske damene som jobber på avdelinga hennes. De har vært helt suverene, hørt på mamma med stor overbærenhet og tålmodighet og vært trygge og positive mot Isabell noe som virkelig har slått bra ut. Isabell lyser opp når hun kommer inn i barnehagen og er veldig avslappet og harmonisk der. Hun er kjempe begeistrert for de andre ungen som alle er mellom 1-2 år. Hun lærere stadig nye ting og strekker seg helt tydelig etter de som er litt eldre og er kommet litt lengere enn henne. Krabbinga går så det suser, hun blir stadig mer entusiastisk til å sitte selv, hun reiser seg opp, drar i duker, åpner skap og slamrer med dører, deilige normale babyting!! Har vært i barnehagen flere timer både torsdag og fredag, så det lover bra for den videre tiden framover. Siden jeg har fått meg jobb og skal begynne onsdag alt så ble det til at vi måtte ha litt bråere tilvenning enn planlagt. Det ser ut til at Isabell akseptere det fint og koser seg. Vi er strååålende fornøyde alle sammen :) Mandag begynner skolen igjen, pappa har startet å jobbe, Isabell i barnehage og mamma på jobb. Ser at det kan bli en hektisk høst for oss som har vært vant til det siste året at både mamma og pappa  og Isabell er hjemme og kan disponere tida fritt. Men jeg gleder med litt også blir deilig å komme i jobb igjen, og det er deilig at det er mulig for oss å ha en hverdag etter ett år som har vært alt annet enn normalt. Trenger litt rutiner og normalisering her i huset nå. Så da er vi klare for høsten både store og små :)

Første dag i barnehage

Da var dagen kommet for Isabell til å prøve seg som barnehage jente. Syns det er fryktelig tidlig men det passer veldig godt å starte nå før jeg får meg jobb. Da kan hun tilvennes sakte og ha korte dager til å begynne med. Isabell hun kosa seg i barnehagen hun, syns det var en flott aktivitet som ho mamma og pappa kunne drive med. Masse leker var det der og mange spennende unger, helt topp!!! Kan være entusiasmen daler no når hun oppdager at mamma og pappa ikke skal gå der likevel, og at det er andre voksne som skal passe på henne om dagen. Kan nok bli litt grining både på mor og datter vil jeg tru.....Vesle bebien i barnehage allerede!!! Hvor ble babytia av igrunn???? Ble jo litt lite av det denne gangen, første 6mnd føltes mest ut som sykepleie og en kamp for å holde henne frisk og mett. Fra etter jul har jeg skrevet masteroppgave, så pappa har fått mesteparten av babytia som har vært da. Ikke rart hun er ekstrem pappajente den vesle frøkna.... Veldig rart for mamma  å ikke være den suverene beste sånn som det har vært med de andre når de var baby, men kan tenke meg pappaen syns det er fint å endeli være best!!! I morra er en ny barnehage dag så får se hvordan det går. Skal og dannes ansvarsgruppe for Isabell som skal koordinere hennes videre oppfølging. Litt ang mat litt ang motorikk og litt generelle helseutfordringer som er ekstra viktig for oss å ta hensyn til. Prøver oss først med at barnehagen gir henne mat rett i sonden når det trengs, hadde vært så kjekt å slippe ernæringspumpa i barnehagen både for henne og for personalet. Så får vi heller revurdere og justere etterhvert som tia går.

Ellers har vi hatt en fin sommerferie, selv om den har vært tilbringt i Nord Norge i sin helhet.....i regn vind og mye 8+ grader der det gjerne skulle vært 18. Isabell er ikke glad i sol og sterkt lys så hun syns det har vært helt greit med "innesommer". Vi andre derimot  hadde gjerne ønsket oss mer varme og sol. Vi har nå farta litt til venner og familie, både til Steigen, Meløy, Harstad, Nordreisa og Bliksvær. Vært på hytter uten innlagt rent vann og på båtturer, bilturer og badeland. Hun har måtte forholde seg til stadig nye steder og nye mennesker noe som ser ut til at har vært bra for henne. Har blitt mer trygg på andre nå enn hun har vært, selvom hun ikke liker at andre håndterer henne noe særlig med mindre de kan defineres som unger selv sånn som onkel Hans Kristian på 15. Ser hun stadig blir litt modigere og tryggere generelt sett og spesielt sett når det kommer til å bli håndtert av andre. Håper det skal bli noe bedre i barnehagen der hun blir nødt til å forholde seg til andre. Tenker det kan bli mye grining en stund men får håpe det gir seg etterhvert. Hadde jo vært kjekt om besteforeldre eller andre nære kunne f.eks passe henne litt nå som hun har vært sammen med oss hele tiden bortsett fra noen timer en kveld. Elsker å være sammen med henne såklart men en liten pause på en time eller noen fler gjør det jo bare mer deilig å være sammen med henne igjen.

Må jo også nevne at hun i løpet av sommeren har hatt enorm motorisk utvikling, nå krabber hun i god fart overalt med magen godt løftet fra gulvet, hun setter seg opp på kne, og i senga reiser hun seg helt opp til stående evt viss hun støtter seg til noen. Det er for henne veldig masse nytt, så selv om hun fortsatt henger etter de på hennes alder går ting jevnt og trutt framover noe vi er evig takknemlig for. Syns også vi har vært utrulig heldige med at hun "bare" sliter med spisinga og ikke har ekstra diagnoser å forholde seg til. Trur jeg leste at 40% av diafragma hernia barna har ekstra diagnoser, noe som må være veldig tungt å forholde seg til i tillegg til utgangs sykdommen. Så tross alt må vil jo kunne si oss heldige. Har i allefall verdens nydeligste ettåring ( som forresten likte nektarin bedre enn kake på bursdagen sin???!!! hvordan det kan ha seg sjønner jeg fortsatt ikke, det er jo kake!!!!!). I tilllegg har hun lært seg at når det blinker i kamera skal man smile sånn som dette. Nydelig?? Ja i massevis :)