Mer og mer seg selv igjen

Det har vært noen dager nå som har vært relativt tøffe spesielt for hovedpersonen selv så klart men også for oss som foreldre og for søskenene  som ikke har fått være sammen med oss i en uke. Heldigvis har alt gått over all forventning så  langt selv om Isabell har gått fra å være en baby på vei opp og fram med nesesonde til å bli en relativt slapp og medtatt lita frøken som trenger litt tid å komme seg. Vel det er vel sånn det er, men det viktigste er jo at for hver dag blir hun litt kvikkere og mer "seg selv" Knappen er på plass og hun får stadig mer av maten gjennom den og mindre intravenøst. I dag har hun ikke gulpet en gang for første dag etter operasjon så det må jo være en god ting. Hun er utrulig tøff denne lille frøkna og imponerer stadig folk rundt seg. Vesle nydelig nurke vårt :)

De to store har kosa seg hjemme med bestemor Anne i flere dager men i dag var det på tide for mamma å vende nesa nordover igjen. Det var med blytungt hjerte jeg forlot Ole og Isabell sovende søtt på rikshospitalet, det føles utrulig rart å dra fra og være borte fra den vesle babyen. På den andre siden var det veldig deilig å komme hjem og utrulig godt å se igjen de to store. De var og veldig begeistra for å ha mamma hjemme igjen. Det er nå rart med det uansett hvor fantastiske venner og flott slekt  så er det tross alt mamma (og pappa så klart) som er toppen. I dag var det faktisk litt deilig med normalt sett kjedelig husarbeid og snømåking etter noen laaange dager i Oslo med myyye venting og bekymring. Vil ikke si jeg har sluttet å bekymre meg selv om jeg er dratt hjem, men for hver dag som går blir Isabell sterkere og mer rustet til eventuelle utfordringer som måtte oppstå.

De sa forresten også at røntgenbildet av lungene hennes var overraskende bra og at det var ikke noe som tydet på at hun skulle få større lungeproblemer når hun ble eldre. Kan være jeg har nevnt det i ett innlegg tidligere, men det er faktisk en nyhet som er så fantastisk god at den ikke kan nevnes for ofte :) Ikke mange som hadde trudd det da de så den bittelille venstre lungen hennes i sommer. Alle gode nyheter er gull verd det er i allefall noe jeg har lært meg. Når det gjelder spisingen hennes er jo det ett eget kapittel som ser ut å være litt langt og komplisert....... Vanskelig å få i henne noe via munnen og lett for at hun spyr opp maten når det kommer for fort. Nå har de gått nesten tilbake til start med 45ml døgnkontinuelig mating. Syns det er nokså kjedelig men sånn er det visst for henne små babyskritt hele tiden....bokstavlig talt......og av og til ett fram og to tilbake. Å skynde seg er ikke noe hun setter pris på, alt må så klart gå i hennes tempo, ingen andre som kan si hva hun tålererer enn hun selv ser det ut til. Skulle begynne igjen med litt mer måltider i morra igjen så får vi se da hvordan ting går. Bare å krysse fingrene og satse på at det går rette veien før eller siden. Nå som knappen er på plass kan hun også få mat i denne mosa da vell og merke men kanskje kan det gjøre at hun ikke trenger så store melkemengder men kanskje kan det gjøre at det blir tyngre å fordøye vel vel den som venter får se.......