Det begynte jo så bra som tidligere nevnt med at når hun kom av respirator fikk hun gradvis mer og mer mat på sonden på relativt kort tid. Hun tok også litt pupp til tider og litt flaske. Men så da det en dag virket som tarmen "stoppet opp" og Isabell ble blå i ansiktet pga at magen ble så oppblåst at det ble dårlig plass til de dårlige lungen......så gikk de tilbake til bare bittelitt mat og økte forsiktig mengden til hun da vi dro hjem fikk 25ml på sonde pr time kontinuelig hele døgnet. Da hadde vi prøvd ulike måter å kombinere sonde og pupp som til slutt gjorde henne så frustrert at hun ga opp hele puppen, bare skrek og skrek og klarte ikke ta den i det hele tatt. Deretter har hun i grunn skreket til puppen så jeg ga rett og slett opp det prosjektet. Amming er helt klart det letteste og beste alternativet om det går ann å få til, det er i allefall min erfaring. Men lar det seg ikke gjøre så lar det seg ikke gjøre, man er slett ikke noe dårligere mor selv om man ikke får til ammingen bare så de er sagt!!!
Da vi kom til Tromsø var det nye forsøk på å gjøre spisingen til noe som skjer gjennom munn og ikke bare noe som skjer via en sonde i nesa og direkte ned i magen. Men det viste seg å være nokså vanskelig å få den lille jenta til å spise sjøl. Masse hosting harking skriking og til tider litt gulping for å få i seg litt på flaske. I tillegg ble hun sliten etter nokså kort tid av å spise selv og var fornøyd etter noen ml på flaske. Da hun var vant til 25ml pr time skulle det ikke mye til på flaske før hun hadde den samme metthets følelsen som hun var blitt vant til. Etterhvert gikk vil mer over til måltider hver 3.time for henne og gradvis økte farten litt og litt.
Det eneste vi var opptatt av var at vi fikk ett fast opplegg å følge for Isabell. Etter mye fram og tilbake i Oslo når det gjalt mat ønsket vi at de involverte var enige i hva de skulle gjøre. Ikke det at ikke vi kunne endre på opplegget underveis, men vi ville at alle var enige. Det siden det både var lege, ernæringsfysiolog og andre på spiseteamet til UNN involvert. Og det skal de ha, de har vært veldig flinke å samkjøre opplegget for Isabell, selv om jeg syns vi har hatt for lite oppfølging når det gjelder spisingen.
Ulempen med å komme hjem var jo at det ikke var en sykepleier tilstede om natten som målte opp, varmet melk (pumpe det måtte jeg jo selvsagt gjøre) skylte slangesettene, tok ut luft av sonden, lagde til medisiner, satte på melka og skylte flasker....Så å gjøre det hver 3.time og å pumpe hver 4.time gjorde ikke søvn til en overskuddsvare i allefall. Følte meg sånn passe i svime noen måneder må jeg si. Men Isabell gjorde sin del fint hun, ikke så mye fremgang i spisingen på flaske i forhold til total volumet, men hun legger på seg jevnt og trutt, noe hun har gjort hele tiden. Får i seg mat, gulper utrulig mye mindre enn storesøstrer gjorde, bare en og annen gang og virker som hun blir god å mett. Det er jo tross alt det viktigste at ungen har det bra!!! Heldigvis gikk vi bort fra dette med hver 3.time etter en stund og de bestemte at hun kunne få Infantrini om nattten, det er egentlig et høy kalori morsmelk erstatnings produkt for unger som får i seg for lite mat og legger lite på seg, men fungerte bra også for en i Isabell sin situasjon. Siden det regnes å ha dobbel så mange kalorier pr ml som morsmelk kunne hun få halvparten så stor mengde av dette enn morsmelk. Når maten måtte gå så sakte tok det veldig lang tid å få i seg alt, så det å kunne halvere mengden på natten gjorde at vi kunne gå over til måltider hver 3.time fra 11-23 og kontinuelig mat fra 23-07. Det har fungert veldig fint for Isabell, hun har gradvis fått større mengder mat etter som hun har vokst så nå får hun 100 ml morsmelk x 4 måltider på dagen i en fart på 150ml/timen om hun ikke spiser noe på flaske. Vi tilbyr henne alltid flaske først og hun tar alt fra 10-70 ml på flaske. Som regel tar hun mest på flaske om kvelden så hun får et ekstra måltid kl 23 ca når hun legger seg på 50-70ml for å bli mett når hun skal sove. Om natten får hun 240ml infantrini på 35ml/t. Siden 35 ml pr time er nokså mye mindre enn 150 og Isabell er vant å spise litt mer før hun føler seg mett, er den ekstra flaska på kvelden helt nødvendig, den drikker hun ofte av med jevne mellomrom noen timer utover natta.
Nå i det siste har hun fått ett litt mer positivt forhold til flaske, det virker som hun koser seg litt med maten. Ikke setter hun i vranghalsen noe særlig mer heller og det virker ikke som hun har så mye reflux som det virket som tidligere. Men det er veldig ustabilt hvor mye hun spiser og hun klarer langt i fra å få i seg all mat på flaske. Så mandag blir det PEG innleggelse på rikshospitalet. Kjenner jeg gruer meg masse for både reisen nedover og det å komme tilbake dit igjen. Den følelsen av konstant spenning, panikk og angst for at babyen skal dø som jeg gikk med der i sommer er ikke akkurat noe jeg føler jeg har lyst å kjenne på igjen. Men vet ikke helt hvordan jeg vil reagere på å komme dit igjen og ikke minst hvordan Isabell vil reager. Hun blir nok satt endel tilbake vil jeg tru av å være der. Men det er jo ingen vei utenom så det får no gå som d går som han Ole sier. Jeg vil bare at det skal være ferdig så vi kan komme hjem igjen men men får satse på at alt går så bra som det kan gå i alle fall. Regner med å være borte hele uka, og de to store får besøk av sine flotte besteforeldre. Det gleder de seg masse til, selv om de ikke vil at vi skal reise avgårde. Spesielt Ole Sigurd syns det er lenge og er lite begeistret for at spesielt mamma men også pappa og Isabell skal dra. Men de har det nå finest her med venner skole aktiviteter og ikke minst bestemor og bestefar. Tror det blir stor stas for dem.
Isabell har forresten fått prøvesmake litt banan, grøt, fruktpure og vann. Kan ikke kalle det entusiasme akkurat men litt banan og fruktpure gikk nå ned i allefall. Men ikke nok for å bli stor av akkurat...... Grøt var derimot litt oppskrytt syns hun så det ventet hun bare til det rant ut av munnen igjen. Dessuten har hun fått prøve litt Nan og Semper sin morsmelk erstatning. Merker at pumpe prosjektet går mot slutten, begynner å bli lite melk og mer slit enn "gøy" å holde på med. Har jo endel liter lagret i fryseren, men det varer vel ikke så lenge. Håper vi finner en måte å gå over til annen mat. Ikke for å være bæsat men å pumpe melk i 6mnd til alle måltider er i grunn en nokså grusom opplevelse, ubehagelig og energi krevende. Hadde sluttet for lenge lenge lenge siden evt aldri begynt om det ikke var for at det er den maten som har vært aller best for Isabell. Men tenker at nå når hun er 6,5 mnd blir melka mer og mer drikke og mindre og mindre mat og da håper jeg å kunne avslutte pumpingen. Men er det det eneste hun takle så er det ingen vei utenom, da blir det å fortsette..... hun er jo såklart det viktigste i den sammenheng også :)
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett