"Alene hjemme"

Mange første i det siste første feber første reise og nå første gang med barnevakt!!!

Det hele startet med at vår fantastiske venninne ringte å fortalte at hun hadde foreslått meg og min "bedre" halvdel til en gratis middag på Rica Ishavshotellet på valentinesdagen og vi hadde vunnet!!!! Det var jo så utrulig koselig og overraskende og nesten litt rørende at hun tenkte på oss til dette og at vi faktisk skulle ut å spise bare vi to voksne sammen......helt fantastisk!!! Og at hun atpåtil meldte seg selv som barnevakt til våre tre små skatter :) Var jo nokså spent på det å ha noen til å passe Isabell for første gang siden hun er i overkant skeptisk til fremmede (også de hun ser til stadighet som May Ingunn) og trur hun også var nokså spent på hvordan det kom til å gå. Men den som intet våger intet vinner er det ikke så?? Så hun stilte med godt mot og assistanse fra sin datter som Isabell syns er stor stas å leke med.
Isabell liker stortsett unger best bare de ikke er for små og lager for mye skarp lyd, deretter menn så damer. Tror det skyldes at det er flest damer som er på helsestasjon dvs sprøyte, på sykehuset dvs veiing måling, sondenedleggelse, ul og annet ekkel undersøkelse. Det er ikke så ofte menn så de virker visst litt mer ufarlig....... Vel i alle fall vi kom oss avsted etter litt om og men og kvelden gikk over all forventning. Vi hadde en kjempekoselig kveld :) Har ikke noe spesielt forhold til valentines dagen  som jeg ærlig talt syns er en kunstig oppsatt dag.....men har derimot veeeedig tru på en nydelig 4 retters middag på en kjempegod restaurant, gjerne for to, når middagen er  gratis er det jo ikke noe som er bedre enn det! Og på toppen av det hele hadde de hatt en fin kveld her hjemme også :) Det er jo det aller viktigste, både for unge(e) og for barnevakten ikke minst. De to store er jo veldig hjelpsomme og flinke til å være sammen med Isabell så det gjorde det nok litt mindre "skummelt" for henne å være her med gumora (som jo ikke egentlig er en fremmed). Når vi kom hjem sov den lille dukka søtt ved siden av storebror i mamma og pappa sin seng noe som var bare så søtt :)
Vi pustet lettet ut hadde jo god tru på at om noen skulle takle å passe den lille frøkna var det nettop gumor May Ingunn men man er jo alltid spent første gang, særlig med henne og hennes forhistorie. Sist hun ble passet av andre enn en av oss var på UNN i september. Da skrek hun og skrek så legen måtte komme å se på henne og de satte på metningsmåler for sikkerhetsskyld og endte med å gi henne Paracet for hun "måtte jo" ha det vondt sånn som hun skrek.......fikk ikke vite noe før etter vi kom tilbake og ble litt skeptisk av hele seansen må jeg si. Vel vel mye har skjedd med henne siden da, hun er utrulig mye tryggere og mer harmonisk nå enn da heldigvis.
Det var jo en stor trygghet å se at det virkelig går bra selv om ikke vi er tilstede, og at det er mulig for andre å kunne passe veslejenta vår. Hvem vet kanskje prøver vi igjen om ikke alt for uoverkommelig lenge????