Solstråle

Hun er bare så fornøyd og blid for tiden Isabell at det er rent en fryd å være sammen med henne, misforstå meg rett selvfølgelig har det vært fantastisk og vidundelig å være sammen med henne hele tiden men nå er det liksom litt ekstra stas når hun stadig bryter ut i ett av sine hærlige tannløse smil. Ja ikke helt tannløst som sagt har hun jo fått en liten tann nå, i allefall litt av den. Hun smiler til og med til andre enn oss i familien nå, i allefall av og til.... det har hun jo ikke vært kjent for å gjøre tidligere. Tror rett og slett hun har det nokså fint for tiden. Hun er jo fortsatt litt preget av å ha fått denne "mini one" knappen på magen men det er ikke så vondt i magen lenger. Nå har hun begynt å rulle over på magen igjen, i allefall av og til, kan virke som det fortsatt er litt ubehagelig men er jo litt imponert over at hun fortsatt prøver til stadighet og ikke ga opp dette så fort hun kjente at det var ubehagelig. Hun vil liksom opp og fram den jenta, er fortsatt meget imponert over denne vesle diafragma hernia jenta og den enorme fighter viljen hun har. Mye har hun vært gjennom men hun bare fortsetter å bevise at hun har en stor viljestyrke. Det rører ett mammahjerte å se hva hun klarer. Er jo så klart like stolt og imponert av alle barna, de har jo hatt sitt å stri med de andre to også med infeksjoner, astma og cøliaki. Men i forhold til Isabell har de jo hatt det nokså "lettvindt."Hadde jeg visst at vi skulle ende opp med to unger med spesial krav til kjøkkenet, der den ene trenger separat husholdning for å unngå mel (cøliaki) og den andre trenger sterilt utstyr til mating og medisinering hadde vi bygd om for å få ett større kjøkken da vi flyttet inn her, men da var jo Mathilde 6 mnd og lite visste vil vel da om dette. Vel vel skal vel ikke klage heller det kunne jo vært værre...... Ting fungerer jo nokså bra her nå, de to store er flinke å leke og kose med lillesøster og se litt etter henne når mat skal lages til og flasker steriliseres. De hjelper gjerne med mating og trening (søster gjør sånn her sier Mathilde og krabber ved siden av Isabell for å vise henne hvordan hun skal gjøre) og de syns det er stor stas om de får legge seg i senga vår på hver sin side av Isabell å sove en stund. Deilige barn, hadde ikke overlevd ett sekund uten disse tre godklumpene. Skal vel ikke klage over mannen heller, han er jo hjemme i permisjon ennå og har for tiden hovedansvar både for Isabell og husholdningen da jeg prøver å få ferdig masteroppgaven min. Men etter 15. mai blir det mer tid for familie kos og mindre styr med oppgave skriving.

Nå er hun jo blitt 9 mnd og enda litt vesle nurke.....som ikke er så liten lenger.....I dag spiste hun brød for første gang noe hun var meget fornøyd med. Hun dyttet handa mi med brødbiter inn i munn istedenfor å dytte maten bort fra munn. Det har vært enorme framganger på matfronten etter vi kom hjem og det viktigste er jo at hun ser ut til å glede seg over maten. Da kommer mengden etterhvert. Av og til spiser hun ett helt måltid uten å få noe gjennom knappen, men stort sett får hun litt påfyll etter hun har spist det hun vil selv. Mengde er fortsatt litt vanskelig for henne og vil sliter litt med å få i henne nok mat i løpet av dagen. Blir det for mye for tett blir det fort til at noe kommer ut igjen. Men det går stadig riktig vei selv om hun også denne uken som forrige hadde gått ned i vekt. 7500 ca veier hun nå. Er jo forståelig at hun har gått litt ned etter operasjon og alt, vi begynte ganske rolig med mat igjen etterpå men blir jo litt stressa siden hun aldri har gått ned i vekt før. Har sluttet å gi henne mat kontinuelig på natta så det er litt styr å få all den mengden i henne på dagen. Begynte og med nexium igjen på rikshospitalet noe som ser ut å hjelpe mot gulping i allefall. At hun stadig blir mer aktiv gjør jo at hun bare trenger mer og mer mat, det er bra hun her aktiv altså det er ikke det men som sagt mengder av mat er ikke så lett. Vel vel håper vekta går opp denne uka i allefall. hun har også fått antibiotika den siste uka pga litt sår infeksjon rundt knappen med gule stafylokokker. Ser ut at hun har tålt antibiotikaen bra og det ser mye finere ut nå. Ja nå er det snart mai, det er vår i lufta og bæremeisen er tatt fram, håper vi kan prøve den i nær framtid :)