Herlige Isabell....nydelige vidundelige solstrålen. Holder minst en person i arbeid der hun springer rundt
i full fart uten å tenke på den stakkaren som prøver å holde følge med henne. Noen ganger tenker jeg, skulle hatt ett sånt flexiband på henne sånn man har på hunder så de kan springe ett lite stykke før det er stopp....meeen sånnt bruker man da ikke på barn så da blir det å springe etter å prøve å styre aktiviteten sånn at det blir mest mulig behagelig for en bedagelig og ikke akkurat alt for veltrent mor....
Isabell har jo til nå fått skryt og applaus for alle fremskritt hun har gjort både kognitivt og fysisk og det har vel vært litt for lite oppdragelse i det hele. Blir jo så glad for alle ting hun klarer!!! Men innser jo nå at til og med den lille bortskjemte minste bebien trenger noen grenser om det skal bli overkommelig. Responsen fra frøkna når jeg eller pappaen er streng og forteller henne hva hun skal eller ikke skal er nei ville ikke!!!!! etter fulgt av svært sjarmerende hyling og roping og mer neeeiii ville iiikkke. Ingenting er mer toåring enn de, kanksje bortsett fra å ligge langflat på gulvet å hyle og si vil ikke.... Vel vel syns jo samtidig at det er fint at hun bynner å bli som andre toåringer da. Lurer litt på hvordan det skal gå nå som det nærmer seg vinter og trampolina snart må tas ned. Det er vel det aller aller artigste hun vet om å gjøre æ håppe trampeline er mye brukt her i huse. Resultatet av utallige timer på trampolina er at hun nå hopper med begge bena samtidig også inne uten trampoline. Dessuten stuper hun neeeesten helt kråke og kan hoppe sa gåsa både forlengst og baklengst.......
Språket er det heller ikke noe å si på, kan masse ord som stadig blir tydeligere, har bynt å sette dem sammen oftere og oftere. Ævaske fingran, æ bæsse på do, aua hode mei.... nye ting daglig.
Ho har også fatta interesse for doen og vil stadig sitte "å bæsse på do". Stresser over hode ikke med dotrening men tenker at om hun har lyst å sitte litt på do skal hun få lov til det, og i dag kom det til og med tiss.....noe som nok ikke var mer enn en tilfeldighet men likevel, en ny første å krysse av i boka :)
Ellers er hun også stadig mer fortrolig med folk, utvider stadig grensene for hvem hun forholder seg til selv om hun ennå er nokså daltete når en av oss er i nærheten. Blir stadig mer fortrolig med å sjarmere og skravle med de hun treffer. Reagerer omtrent ikke på nye steder og situasjoner lenger noe som gjør ting mye enklere. Hun kan derimot lett bli skremt om det er brå lyder som støvsuger, boblebadet hårføner etc så den trygge tøffe overflaten er ikke helt den fulle sannheten. Det ligger endel engstelse som sitter i kroppen på henne. Men vi gjør så godt vi kan for å skape trygge rammer rundt henne. Noe har vi tydeligvis gjort rett for det har vært utrulig mye utviklign denne høsten. Nå gleder vi oss til snøen kommer å vi kan ake i fulle farta :)
Spisinga er et annet kapittel....her er det framgang i og med at vekta har økt bra, men å spise selv er nok det som blir hennes største utfordring fremover. Men vi gleder oss over det som er bra og går fremover så får vi ta resten etterhvert.
De herligste og vakreste barna er klar for bryllup til onkel og tante
