7 mnd allerede

Da var hun blitt 7 mnd allerede super babyen vår :) Tia går alt for fort.....Rart me d, siden vi "mista" mye av de første mnd til sykehus opphold og "sykepleie" og ei jente som var i stor grad sterkt preget av sin tøffe start på livet. Det er først de par siste mnd at hun virkelig ser ut som hun har det bra og stadig blir mer og mer trygg på verden rundt seg. Tidligere var det i hovesak mamma pappa søster og bror som fikk være nær ho mens no kan ho glimte  til med å tålerere andre, selv om hun fortsatt er veldig skeptisk til fremmede. Hun ser i allefall ut til å bli mer og mer trygg på at vi passer henne uansett hvor vi befinner oss. I dag har vi vært både i byen på kafe og på besøk og begge deler gikk over all forventing. Godt at det går ann å gjøre mer og mer vanlige ting. Fint å kunne være sammen hele familien har vært nokså oppstykket i høst og vinter og det blir det vel i stor grad også fremover, lite aktuelt å ta med Isabell på skiturer, i slalåmbakken og andre aktuelle aktiviteter. Derfor blir de tingene vi alle kan gjøre sammen ekstra verdifulle. Trur de store ungene også setter pris på det selv om det kan bli noe hektisk til tider. Nå blir det vel mye masteroppgave skriving på meg framover noe som vil gjøre tilværelsen ekstra hektisk, det er spennende å holde på med selv om det kan være tiltak å komme i gang til tider. Vil jo aller helst være hjemme på dagtid å kooose med Isabell og ikke gå glipp av den miste lille ting hun gjøre. På ettermiddagen er det de største som blir mest i fokus med diverse aktiviteter. Mathilde er blitt litt av ei hestejente på kort tid. Tenk at min lille baby på 6 år driver å galoperer rundt allerede, det er med skrekkblandet glede jeg er med henne på ridning. Ole Sigurd han holder seg trofast til fotballen som har vært den store lidenskapen siden han var 6. Han har jo en drøm om å bli fotballspiller på heltid, som så mange mange andre gutter på hans alder. Jeg er nå bare glad så lenge han syns det er artig å holde på med. Han er jo så flink og det er jo såå artig å være å se på når de spiller og trener. Så stolte og glade i de tre fantastiske barna mine :)

Mat??? Nei takk!!

Jaja da var det slutt på morsmelk for Isabell. Føles veldig godt å være ferdig med den evinnelige pumpingen, men føles litt rart å ikke skulle gi henne mer morsmelk hun er jo bare knappe 7 mnd. De andre har jo fått det til de var ett år, men har jo forsynt seg selv så det blir jo litt annerledes. Pumping er pyton, ikke mer å si om den saken og vi har jo ennå noen liter melk frosset ned, så helt slutt er det jo ikke...... Over gangne til MME (morsmelk erstatning) ser ut å gå ganske greit. Hun drikker det på flaske likså mye som morsmelk selv om hun de første gangene slo unna flaska og så mistenksom på meg når jeg tilbød henne det. Litt sånn ka e de du prøve å servere meg mamma??? Men det gikk seg fort til og hun har tatt både Hipp sin MME og NAN  og ser ut å tåle å få det på sonden også. Litt irritabel når hun får for mye i magen og litt urolig til tider men ikke sånn at det virker som hun har særlig vondt. Hun har jo begynt med nytt mat regime der det er meningen at hun skal spise mer og mer grøt og middag etterhvert. Nå er vi jo ikke kommet særlig langt med det ennå og har måtte øke nattmåltidet med infantrin da hun ikke hadde gått opp i vekt siden vi startet med den nye matplanen. Ideen var at om hun fikk litt underskudd på mat så ville hun bli mer sulten og villig til å ta grøt og annen mat, vel vel det lar nå vente på seg. Men det er vel som alt annet med henne, det tar vel sin tid før det går seg til. I dag har hun tatt to skjeer grøt til to ulike tidspunkter og det er vel rekord til nå. Hipp sin fruktgrøt er den hun liker, de andre vi har prøvd har ikke gått inn i det hele, eller dvs de har gått inn og kommet fort ut igjen etterfulgt av store mengder klaging. I går lagde pappaen en fin blanding av avocado og potet som han moste til en grønn fin masse. Den første skjea så hun på før hun bestemt og rask som ett lyn tok et godt tak i smørja med begge hender og plantet det i øyet sitt ( og nesa og på innsiden av tapen til sonden, og på klærne og på hendene) Det resulterte jo i nokså høylytt gråt, grønn gugge i øye e slett ikke behagelig syns ho, så da var måltidet definitivt over for den gang. Ja ja ikke så mye å gjøre med det, bare å prøve igjen med godt mot en annen dag.....tålmodighet tålmodighet tålmodighet det er d det i all hovedsak handler om. Jeg kjenner jeg blir stressa når hun ikke går opp i vekt og ikke vil spise hun må jo ha mat er liksom første tanke. Men så tenker jeg at hun klarer seg nok en stund til på hovedsaklig MME og infantrini nå som hun tar såpass bra på flaske får hun i seg det hun trenger på dagen i allefall, så får hun heller få litt ekstra på natta for å kompensere for lite entusiasme til grøt middag og annet hun blir servert. Hun er blitt veldig flink å sitte i det siste da, nå sitter hun mer og mer i stol og mindre i vippestolen. Trur hun syns det er litt stas å sitte med bordet sammen med resten av familien, hadde det bare ikke vært for at de alltid skal servere henne den plagsomme maten når hun sitter der :)

Ellers er det ikke så mye nytt, hun er stortsett fornøyd og harmonisk om dagen, ligger masse på gulvet og stadig lengre perioder på magen. Men det er fortsatt snakk om noen minutter før hun ruller over på ryggen der hun trives best. Har fått en interessant måte å forflytte seg på gulvet. Hun ligger på gulvet, sparker fra med bena og løfter rumpa. Da skyves hodet framover litt og litt. Ser utrulig tungvindt ut og ikke så veldig praktisk i lengden, men det er nå en start og det viser at hun har ett ønske om å forflytte seg og utforske nye ting. Ender stadig opp liggende med bena mot skapene under tv. Der ligger hun å sparker i skapdørene noe hun nok syns lager fin lyd :) Hun er også ferdig med synagis vaksinene dvs vaksiner for  å forebygge RS viruset. Husk det om det er noen som leser dette og har/skal få en unge med diafragma hernia, de har krav på å få dekt RS vaksine i allefall første leveår og kanskje andre avhengig av lungenes tilstand. Det gies til ekstra lungesyke barn for å unngå at de blir syke av RS viruset. Isabell har fått 5 doser nå og forhåpentligvis er RS sesongen over for i år, så får vi se neste vinter hvordan det går med lungene hennes da. Er nokså spent på hvordan de vil utvikle seg fremover, man vil jo så gjerne at ungene skal ha det så bra som de kan og har jo ikke lyst at de skal hemmes for mye av f.eks lungeproblemer. Men vi har jo allerede Ole Sigurd som har astma og derfor ikke så gode lunger, så vi har jo litt erfaring med å forholde oss til det. Han tar jo ennå flere typer medisin daglig, men vi har jo ett håp om at han kan vokse det av seg med tiden. Hadde vært så utrulig fint for han om det kunne skje. Denne vinteren har i allefall vært den beste han har hatt noen sinne, ikke vært forkjølt en eneste dag og nå er det snart mars!!!! det er helt fantastisk og første gang for han. Vel det kan vel ikke sies for mange ganger.....GOD håndhygiene HJELPER!!!!! (og influensa vaksine) Ingen av ungene har vært syke i vinter og jeg og Ole har bare hatt en kort forkjølelse hver. Det er unikt for oss i allefall :) Vel vel på tide å  avslutte for i dag, go natt!!!

Ja ja sånn går no dagan

Huff jeg trur vi er blitt litt smårare av alt de her sykehus, sykdoms greian krisemaximerer ved minste tegn til at noe er galt er visst blitt resultatet. Det fikk vår eldste datter Mathilde erfare søndag som var. Plutselig kom hun i stua og sa mamma se foten min så rar den er. Og hun hadde rett foten så ikke bare rar ut men den så rett og slett ut som det var en infeksjon i den. Rødflammet nede på foten og blå oppover leggen. Vi ble så klart kjempebekymret og lurte på hva dette kunne være for noe rart. Spekulerte i alskens undelige tilstander og bestemte oss for at det var lurt å sjekke det ut. Så de dro på legevakta ho og faren (og ei venninne som var på overnatting....). Ole syns legen var veldig rar og nesten litt likegyldig da hun utbrøt " nei æ vettikke ka de dærran kan være" ikke var det noe feber eller andre tegn på infeksjon så det var jo litt merkelig..... ser nesten ut som d e tægna på sa ho. For en rar lege tenkte Ole, han hadde såklart sjekka før de dro at de virkelig ikke var noe som var farga av eller noe sånt.....trudde han i allefall. Tanken hadde heller ikke slått meg at det kunne være løsningen men joda..... da de kom hjem og det gikk en stund kom jeg jo på at ho var nokså våt på den foten da vi var ute å lekte i snøen fredags kvelden men nei de kunne da ikke være de som var probleme??? Prøvde å vaske foten med vann og det gikk ikke ann å vaske det bort, vel da måtte d jo være noe galt eller kanskje det var lurt å prøve med sminkefjerner, det bruker å hjelpe når det er ansiktsmaling el som sitter ekstra godt på huden. Og helt riktig.....der for hele sykdommen, infeksjonen, mysteriet og skummelheta bort gitt. Følte meg litt mer enn middels flau etterpå at vi hadde gått rett på tanken om infeksjon, sykehus innleggelse mm før vi sjekka ordentlig om det virkelig ikke gikk av. Røde sokker og blå bukse hadde hun på seg så det stemte jo på en prikk med den mystiske sykdommen. Ja ja litt skrullete har vi visst blitt av alt styre. Tenker de skrev hysteriske foreldre med store bokstaver på skjema til Mathilde denne gangen.
Ellers har Mathilde fått hull i ørene, tidlig bursdagsgave fra supersnilleste gumor May Ingunn med familie. Stolt og kry som bare det er hun og ikke minst veldig fin da :)

Isabell har begynt å spise litt grøt siden sist, og drikke morsmelk erstatning og det ser ut at hun godtar det og at hun tåler det fint i allefall foreløpig. Endelig går pumpeprosjektet mot en avslutning etter knappe 7 mnd med lett tortur skal det bli en stor glede å slippe det. Amming er jo kjempekoseli men å pumpe melk er vel noe av det minst koselige jeg kan tenke meg, vondt ubehagelig kjedelig vel kunne funnet mange lignende uttrykk å fylle ut med her gitt.....hadde det ikke vært for at det har vært det absolutt beste for Isabell med morsmelk hadde jeg ikke holdt ut så mye som en uke, langt mindre 7 mnd. Syns jeg har vært veldig flink som har holdt på så lenge bare sånn at det er sagt :) Har også fått ny dato på rikshospitalet 9.april!!!!!!! helt meningsløst lenge til spør du meg satser på at hun spiser så mye til da at hun ikke trenger noe PEG (det er jo lov å håpe i allefall!!??!!) Ikke særlig sannsynlig men heller ikke umulig hvem vet hva den lille mirakeljenta vår kan få til på en drøy mnd. Hun er veldig plaga av nesesonden nå og senest søndag dro hun den ut igjen med tape duoderm og hele pakka. Var utrulig lei seg da hun fikk lagt inn en ny og gråt sårt og lenge stakkars vesle jenta. En positiv ting derimot er at hun har blitt mye mye flinkere og mer konfortabel med å ligge på magen nå, kan leke med ting og ligge på magen i flere minutter helt på eget initiativ før hun ruller over på sia eller ryggen. Har og begynt å ligge på siden å løfte hode og armer, klarte å plukke leker ut av eska si selv i går til sin egen store begeistring og pappaens overraskelse. Ting går ikke så fort med henne men de går definitivt rette vegen. Bare man ikke stresser for mye så går det meste av seg selv ser det ut til. Krysser bare fingrene for at det ordner seg med maten og med tid og stunder så blir det nok bra :)

"Alene hjemme"

Mange første i det siste første feber første reise og nå første gang med barnevakt!!!

Det hele startet med at vår fantastiske venninne ringte å fortalte at hun hadde foreslått meg og min "bedre" halvdel til en gratis middag på Rica Ishavshotellet på valentinesdagen og vi hadde vunnet!!!! Det var jo så utrulig koselig og overraskende og nesten litt rørende at hun tenkte på oss til dette og at vi faktisk skulle ut å spise bare vi to voksne sammen......helt fantastisk!!! Og at hun atpåtil meldte seg selv som barnevakt til våre tre små skatter :) Var jo nokså spent på det å ha noen til å passe Isabell for første gang siden hun er i overkant skeptisk til fremmede (også de hun ser til stadighet som May Ingunn) og trur hun også var nokså spent på hvordan det kom til å gå. Men den som intet våger intet vinner er det ikke så?? Så hun stilte med godt mot og assistanse fra sin datter som Isabell syns er stor stas å leke med.
Isabell liker stortsett unger best bare de ikke er for små og lager for mye skarp lyd, deretter menn så damer. Tror det skyldes at det er flest damer som er på helsestasjon dvs sprøyte, på sykehuset dvs veiing måling, sondenedleggelse, ul og annet ekkel undersøkelse. Det er ikke så ofte menn så de virker visst litt mer ufarlig....... Vel i alle fall vi kom oss avsted etter litt om og men og kvelden gikk over all forventning. Vi hadde en kjempekoselig kveld :) Har ikke noe spesielt forhold til valentines dagen  som jeg ærlig talt syns er en kunstig oppsatt dag.....men har derimot veeeedig tru på en nydelig 4 retters middag på en kjempegod restaurant, gjerne for to, når middagen er  gratis er det jo ikke noe som er bedre enn det! Og på toppen av det hele hadde de hatt en fin kveld her hjemme også :) Det er jo det aller viktigste, både for unge(e) og for barnevakten ikke minst. De to store er jo veldig hjelpsomme og flinke til å være sammen med Isabell så det gjorde det nok litt mindre "skummelt" for henne å være her med gumora (som jo ikke egentlig er en fremmed). Når vi kom hjem sov den lille dukka søtt ved siden av storebror i mamma og pappa sin seng noe som var bare så søtt :)
Vi pustet lettet ut hadde jo god tru på at om noen skulle takle å passe den lille frøkna var det nettop gumor May Ingunn men man er jo alltid spent første gang, særlig med henne og hennes forhistorie. Sist hun ble passet av andre enn en av oss var på UNN i september. Da skrek hun og skrek så legen måtte komme å se på henne og de satte på metningsmåler for sikkerhetsskyld og endte med å gi henne Paracet for hun "måtte jo" ha det vondt sånn som hun skrek.......fikk ikke vite noe før etter vi kom tilbake og ble litt skeptisk av hele seansen må jeg si. Vel vel mye har skjedd med henne siden da, hun er utrulig mye tryggere og mer harmonisk nå enn da heldigvis.
Det var jo en stor trygghet å se at det virkelig går bra selv om ikke vi er tilstede, og at det er mulig for andre å kunne passe veslejenta vår. Hvem vet kanskje prøver vi igjen om ikke alt for uoverkommelig lenge????

En spontan reise

Puh puster lettet ut etter en hektisk men kjempekoselig helg i Nordreisa. Bestemte oss plutselig fredag formiddag for å kjøre en tur til Nordreisa. De to største hadde skolefri og besteforeldrene fra Steigen hadde akkurat reist etter at de hadde vært ei uke her (skulle jo passe barna når vi skulle til Oslo......)
Var på Sats på trening og tenkte at nei det blir vel mest styr å dra avsted, men da jeg kom hjem var de største ungene så positive til å ta en tur at jeg ble helt inspiret. Ok men da drar vi da... bestemte oss kl 12 og kl 13 var vi i bilen. Tidenes rekordpakking av klær, pumper, medisiner,flasker,kosedyr, unger, ditt og datt.... godt vi har stor bil sir no bare eg!! Vel vel turen gikk i allefall over all forventnig, har jo ikke vært noe sted med Isabell etter at vi kom fra Oslo annet enn rundt i Tromsø så ante jo ikke hvordan hun ville reagere på en langtur med 3,5 timer i bilstol. Men godt hjulpet av de to andre som er helt fantastisk flinke å reise med ble dette en koselig reise :) Tok oss en lang stopp i Nordkjosbotn så Isabell fikk ligge litt i vogna å sprelle og vi alle fikk spist godt ellers kjørte vi i ett til Nordreisa. Skrek en 10 min tid når vi nærmet oss Djupvik men roa seg igjen etter en stund. Flinke store lille jenta vår!!!!

Vi overnatta hos broren min med familie jeg Ole og Isabell, mens de to største sov hos Bestemor og Bestefar. Isabell sov som ei prinsesse om natta, fikk låne tante og onkel sin supergoe seng så d var ingen problem. Hun var litt mer stressa lørdagen av alle nye inntrykk og høylytte slektninger av diverse slag :) Særlig når søskenbarn jentene kranglet høylytt eller gråt syns hun det var best å gråte litt høyere for sikkerhetsskyld i allefall. Sov ganske mye på ettermiddagen tydelig sliten av reise og alt. Men det er jo greit, tar ting litt i hennes tempo så går det meste bra. Trenger hun sove i 5 timer så får hun så klart lov til det. På kvelden kviknet hun til igjen og særlig etter at alle de andre barna var reist til besteforeldre eller sovnet var hun i storform  og ropte og sprellet rundt på gulvet. Hun spiste til og med for første gang litt mer enn bare en bitteliten tvilsom smaksprøve..... :) Fruktgrøt fra Hipp og avokado og gjerne en kombinasjon av de to tingene var det man må kalle for stas etter hennes definisjon. Det gikk ned flere skjeer til sammen og vi begynte faktisk å øyne ett håp om at det kan ordne seg med spising sånn på laaaanng sikt. Riktig så flink var hun jenta vår, takk så masse til tante som hadde gode mattips etter 3år sammenhengende med baby/småbarn og diverse utprøving av mat. Har jo gjort det vi og så klart tidligere med Mathilde spesielt som var veeeldig kresen på maten, men det er jo noen år siden og som praktisk er så er jo ikke disse små bebisene like hver og en har sine ting de liker og ikke liker tydeligvis. Men det er jo litt av sjarmen da tross alt :) Hjemturen i dag etter en bedre middag hos bestemor og bestefar gikk kjempesupert bare eksemplariske barn å spore, Isabell sov masse på turen. Hun likte tydeligvis å komme hjem, så at hun slappet av og kooooste seg i sine vante omgivelser. Høylytt og fornøyd rullet hun rundt og lekte intens før hun dusjet med pappa og sovnet som en stein. Borte bra men hjemme best er vel konklusjonen :) Men syns jo det var så bra at vi for det første kom oss avgårde og ikke lot oss stoppe av alle de tusen millioner bekymringer man kan finne på for å la være. For det andre at Isabell taklet bilkjøring så godt og det å være hos andre. Dette lover godt for nye utflukter og reiser i tiden fremover!

Ikke helt etter planen

Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert....
Endelig hadde vi dato for peg innleggelse, besteforeldre var hyret inn som barnevakt, de store barna hadde godtatt at vi skulle dra ( under tvil i allefall....) og vi var psykisk forberedt på en uke eller så i Oslo. Men sånn skulle det ikke gå. Lørdag fikk Isabell feber ikke fryktelig høy men sånn på 38 tallet. Søndag var det samme samt litt slapp og grønnlig avføring.
Måtte ringe både Unn og riksen etterhvert for å høre hva vi skulle gjøre. De ville jo forståelig nok ikke ta henne inn på rikshospitalet med feber, vil ikke ha syke barn som kan smitte de andre, og vil vel ikke operere på henne om hun er syk i utgngspunkte. Så da blir de å prøve igjen om noen uker. Har i allefall fått bekreftet atter en gang at å planlegge med Isabell er helt umulig, men men de viktigste er jo at hun blir feberfri så får vi heller finne en løsning me barnevakt og greier når de kaller henne inn på nytt. Koseli me bestemor og snart kommer bestefar og på besøk uansett da :-)

Hva skal barne spise??

Mat ja d må man ha!!! Men hvordan skal man få maten i ungen??? Det er tydelig at de "lærde strides" og at det er like mange svar på dette spørsmålet som det er leger og helsepersonell som jobber med dette.....
Det begynte jo så bra som tidligere nevnt med at når hun kom av respirator fikk hun gradvis mer og mer mat på sonden på relativt kort tid. Hun tok også litt pupp til tider og litt flaske. Men så da det en dag virket som tarmen "stoppet opp" og Isabell ble blå i ansiktet pga at magen ble så oppblåst at det ble dårlig plass til de dårlige lungen......så gikk de tilbake til bare bittelitt mat og økte forsiktig mengden til hun da vi dro hjem fikk 25ml på sonde pr time kontinuelig hele døgnet. Da hadde vi prøvd ulike måter å kombinere sonde og pupp som til slutt gjorde henne så frustrert at hun ga opp hele puppen, bare skrek og skrek og klarte ikke ta den i det hele tatt. Deretter har hun i grunn skreket til puppen så jeg ga rett og slett opp det prosjektet. Amming er helt klart det letteste og beste alternativet om det går ann å få til, det er i allefall min erfaring. Men lar det seg ikke gjøre så lar det seg ikke gjøre, man er slett ikke noe dårligere mor selv om man ikke får til ammingen bare så de er sagt!!!

Da vi kom til Tromsø var det nye forsøk på å gjøre spisingen til noe som skjer gjennom munn og ikke bare noe som skjer via en sonde i nesa og direkte ned i magen. Men det viste seg å være nokså vanskelig å få den lille jenta til å spise sjøl. Masse hosting harking skriking og til tider litt gulping for å få i seg litt på flaske. I tillegg ble hun sliten etter nokså kort tid av å spise selv og var fornøyd etter noen ml på flaske. Da hun var vant til 25ml pr time skulle det ikke mye til på flaske før hun hadde den samme metthets følelsen som hun var blitt vant til. Etterhvert gikk vil mer over til måltider hver 3.time for henne og gradvis økte farten litt og litt.
Det eneste vi var opptatt av var at vi fikk ett fast opplegg å følge for Isabell. Etter mye fram og tilbake i Oslo når det gjalt mat ønsket vi at de involverte var enige i hva de skulle gjøre. Ikke det at ikke vi kunne endre på opplegget underveis, men vi ville at alle var enige. Det siden det både var lege, ernæringsfysiolog og andre på spiseteamet til UNN involvert. Og det skal de ha, de har vært veldig flinke å samkjøre opplegget for Isabell, selv om jeg syns vi har hatt for lite oppfølging når det gjelder spisingen.

Ulempen med å komme hjem var jo at det ikke var en sykepleier tilstede om natten som målte opp, varmet melk (pumpe det måtte jeg jo selvsagt gjøre) skylte slangesettene, tok ut luft av sonden, lagde til medisiner, satte på melka og skylte flasker....Så å gjøre det hver 3.time og å pumpe hver 4.time gjorde ikke søvn til en overskuddsvare i allefall. Følte meg sånn passe i svime noen måneder må jeg si. Men Isabell gjorde sin del fint hun, ikke så mye fremgang i spisingen på flaske i forhold til total volumet, men hun legger på seg jevnt og trutt, noe hun har gjort hele tiden. Får i seg mat, gulper utrulig mye mindre enn storesøstrer gjorde, bare en og annen gang og virker som hun blir god å mett. Det er jo tross alt det viktigste at ungen har det bra!!! Heldigvis gikk vi bort fra dette med hver 3.time etter en stund og de bestemte at hun kunne få Infantrini om nattten, det er egentlig et høy kalori morsmelk erstatnings produkt for unger som får i seg for lite mat og legger lite på seg, men fungerte bra også for en i Isabell sin situasjon. Siden det regnes å ha dobbel så mange kalorier pr ml som morsmelk kunne hun få halvparten så stor mengde av dette enn  morsmelk. Når maten måtte gå så sakte tok det veldig lang tid å få i seg alt, så det å kunne halvere mengden på natten gjorde at vi kunne gå over til måltider hver 3.time fra 11-23 og  kontinuelig mat fra 23-07. Det har fungert veldig fint for Isabell, hun har gradvis fått større mengder mat etter som hun har vokst så nå får hun 100 ml morsmelk x 4 måltider på dagen i en fart på 150ml/timen om hun ikke spiser noe på flaske. Vi tilbyr henne alltid flaske først og hun tar alt fra 10-70 ml på flaske. Som regel tar hun mest på flaske om kvelden så hun får et ekstra måltid kl 23 ca når hun legger seg på 50-70ml for å bli mett når hun skal sove. Om natten får hun 240ml infantrini på 35ml/t. Siden 35 ml pr time er nokså mye mindre enn 150 og Isabell er vant å spise litt mer før hun føler seg mett, er den ekstra flaska på kvelden helt nødvendig, den drikker hun ofte av med jevne mellomrom noen timer utover natta.

Nå i det siste har hun fått ett litt mer positivt forhold til flaske, det virker som hun koser seg litt med maten. Ikke setter hun i vranghalsen noe særlig mer heller og det virker ikke som hun har så mye reflux som det virket som tidligere. Men det er veldig ustabilt hvor mye hun spiser og hun klarer langt i fra å få i seg all mat på flaske. Så mandag blir det PEG innleggelse på rikshospitalet. Kjenner jeg gruer meg masse for både reisen nedover og det å komme tilbake dit igjen. Den følelsen av konstant spenning, panikk og angst for at babyen skal dø som jeg gikk med der i sommer er ikke akkurat noe jeg føler jeg har lyst å kjenne på igjen. Men vet ikke helt hvordan jeg vil reagere på å komme dit igjen og ikke minst hvordan Isabell vil reager. Hun blir nok satt endel tilbake vil jeg tru av å være der. Men det er jo ingen vei utenom så det får no gå som d går som han Ole sier. Jeg vil bare at det skal være ferdig så vi kan komme hjem igjen men men får satse på at alt går så bra som det kan gå i alle fall. Regner med å være borte hele uka, og de to store får besøk av sine flotte besteforeldre. Det gleder de seg masse til, selv om de ikke vil at vi skal reise avgårde. Spesielt Ole Sigurd syns det er lenge og er lite begeistret for at spesielt mamma men også pappa og Isabell skal dra. Men de har det nå finest her med venner skole aktiviteter og ikke minst bestemor og bestefar. Tror det blir stor stas for dem.

Isabell har forresten fått prøvesmake litt banan, grøt, fruktpure og vann. Kan ikke kalle det entusiasme akkurat men litt banan og fruktpure gikk nå ned i allefall. Men ikke nok for å bli stor av akkurat...... Grøt var derimot litt oppskrytt syns hun så det ventet hun bare til det rant ut av munnen igjen. Dessuten har hun fått prøve litt Nan og Semper sin morsmelk erstatning. Merker at pumpe prosjektet går mot slutten, begynner å bli lite melk og mer slit enn "gøy" å holde på med. Har jo endel liter lagret i fryseren, men det varer vel ikke så lenge. Håper vi finner en måte  å gå over til annen mat. Ikke for å være bæsat men å pumpe melk i 6mnd til alle måltider er i grunn en nokså grusom opplevelse, ubehagelig og energi krevende. Hadde sluttet for lenge lenge lenge siden evt aldri begynt om det ikke var for at det er den maten som har vært aller best for Isabell. Men tenker at nå når hun er 6,5 mnd blir melka mer og mer drikke og mindre og mindre mat og da håper jeg å kunne avslutte pumpingen. Men er det det eneste hun takle så er det ingen vei utenom, da blir det å fortsette..... hun er jo såklart det viktigste i den sammenheng også :)