Bittelille elleville

Utrulig hvor ting forandrer seg, fra å være ei veldig rolig og stort sett engstelig lita jente har Isabell nå blitt mye tøffere. Hun liker fortsatt ikke at andre holder henne eller kommer for nært, men tålererer mer og mer at folk prater til henne og er rundt henne. Det hender til og med at hun smiler til andre voksne nå, noe som for henne er en stor framgang. Når det gjelder unger er hun blitt veldig så trygg. Fra juletider da hun gråt hver gang søskenbarnene i 1-3 års alderen laget en skarp lyd eller gråt, til nå da hun pludret og koset seg sammen med dem og lo høyt når de pratet med henne. Det er visst håp for at hun kan syns det å starte i barnehage kan være noe stas ( så lenge de voksne holder seg unna vel og merke.......) Nå er det to store utfordringer fremover, det å sosialisere henne mer så hun kan tålerere at andre handterer henne, og det å få henne til å sove uten mamma eller pappa sammen med seg. Hun sover jo litt i vogna nå, men det blir nokså korte lurer om ikke vi triller tur. Store utfordringer å ta tak i men det må vel gjøres i allefall i overkommelig framtid. Hun er jo så utrulig herlig for tia, når hun begynner å bli trøtt legger hun seg over på siden på gulvet og ser ut som hun holder på å sovne.......men når hun kommer inn i senga er det stor stas og stormende jubel. Står på alle fire ler og skvaldrer i lange tider, helt ubetalelig nydelig og nokså frustrerende til tider. Humøret er generelt sett veldig bra på den lille frøkna nå, gir mye mer respons nå når vi tøyser og herjer med henne og har begynt å "spøke" litt selv og. Noe av det morsomste er å kaste ting ned når man sitter å spiser, da ler hun høyt og lenge hver gang, glemmer helt å spise og tar gjerne av med å kaste ned alt hun får tak i inkludert både matfat og flasker men storartig det er det. Og man kan jo ikke la være å bli smittet av entusiasmen hennes, ingenting er jo så smittsomt som trillende barnelatter. Ellers er hun også blitt veldig flink å spise nå, brød og middager går ned i stadig større mengde og vekta går sakte men sikkert oppover igjen. Ser ut at vi nærmer oss en god balanse mellom det hun spiser selv og det hun får gjennom knappen. Tydelig at hun nå koser seg med maten, og viss vi spiser uten henne er hun veeeeldig nysjerrig på det vi spiser og vil gjerne sitte ved bordet og ta del i selskapet hun også. Stadig nye smaker som er interessante. Syns det går så fantatisk fint med maten i forhold til før hun fikk knapp, det har virkeli vært en stor fremgang på det området. Når det gjelder krabbingen går det fortsatt bakover til snuppas store frustrasjon men hun er stadig høyere oppe med magen så nå er det ikke lenge før det er mulig å komme seg fremover også. Dessuten er bena blitt stivere og ryggen rettere når hun står noe som gjør at dette også er mye lettere å få til. Ting går sakte men sikkert i kjent Isabell stil framover.

I helga har vi forresten vært i konfirmasjon til min kjære minstebror med masse folk og masse stress hele helga, syns Isabell har taklet styret bra, når hun kom hjem var det mye roping og hoijing så tydeligvis var det stille her i forhold til det hun har vært vant til de siste dagene. Endelig fikk hun sagt alt hun hadde på hjertet. Nå er det vel på tide å planlegge sommerferien snart, har ingen spesifikke planer noe som er litt uvant for oss. Litt vanskelig for å bestemme oss for hva vi har mest lyst til å gjøre og hva som er mest praktisk for Isabell i år. Mulig sydentur er litt for tidlig og litt upraktisk i år men duverden hvor de frister i slaps og snø og 1+ grad......

På med ryggelysene.....

Det er så artig å følge utviklingen til Isabell om dagen, hun er riktignok ikke helt på nivå med han som var på besøk her søndag som var født samme dag som henne. Han gikk langs bordene og krabbet som en rakett over gulvet......men så har han jo også hatt et litt mer standard babyliv enn henne så langt. Hun ble nokså perpleks over å ha en sånn liten tass med så god fart på besøk og ble bare liggende å kikke forskrekka på han. Ikke så veldig vant til andre på sin egen alder den vesle snuppa, som regel er de minst ett år eller to eldre enn henne de hun har besøk av. Men når hun ikke har sånne små aktive gjester driver hun stadig å øver seg på sine ting i sitt tempo. Nå står hun på alle fire og skyver fra med armene, det resulterer så klart i at hun bare kommer seg bakover noe hun ikke helt skjønner sammenhengen med ennå. Men hun rygger ganske langt nå og det er jo en mer skånsom metode å forflytte seg enn å ligge på rygg i bru å skyve fra med beina. Da kommer liksom hode alltid først borti alle ting. Magen er fortsatt litt tung, men når hun står stille på matta si som ikke er så glatt klarer hun å løfte den godt opp fra matta. I tillegg er hun blitt mye flinkere å sitte, sitter i spisestolen ganske lenge nå før hun tipper framover eller til siden. Hun sitter da ikke selv på gulvet ennå, men det kommer vel etterhvert.

De siste dagene har hun gulpet litt, trur hun har fått litt mye mat. Hun er jo blitt så flink å spise selv både middager brødbiter og til og med grøt!!! Men det er litt vanskelig å beregne hvor mye det blir i forhold til melk så det ender stort sett med at hun får litt ekstra for sikkerhets skyld. Men prøver å justere det så godt vi klarer. I tillegg er hun nokså rød og betent rundt arret de lagde for å sette inn gastrostomien, legen hun var hos i går mistenker det å være en pusslomme under huden og hun venter nå på ultralyd av magen der de kan se sånnt. Har startet sin andre runde med keflex antibiotika, den klarte jo å få infeksjon ned sist men antagelig ble ikke alle stafylokokkene borte likevel. Men hun er i fin form og har ikke nevneverdig vondt så da får vi bare ta tia til hjelp. De er jo flinke å følge henne opp på UNN. Ikke mange dagene mellom hver gang hun innom der.

Ellers er mor sjøl dvs meg i lettere eksamens panikk stemning da jeg har en masteroppgave som skal være innlevert i løpet av en uke. Mannen er utrulig fantastisk flink å ta seg av barn og hus så det er mulig å få ferdig oppgaven. Kunne ikke klart det uten han :) Gleder meg masse masse til 15. da kan jeg koooose med Isabell dagen lang og ha mulighet å være sammen med både henne de to store og mannen uten konstant å tenke skulle bare skrevet det og det. Bynner å bli nokså lei no men biter tennene sammen og holder ut.

 Utruli så pen man blir uten sonde :)

Isabell sin gastrostomi port populært kalt knappen.