Utrulig hvor ting forandrer seg, fra å være ei veldig rolig og stort sett engstelig lita jente har Isabell nå blitt mye tøffere. Hun liker fortsatt ikke at andre holder henne eller kommer for nært, men tålererer mer og mer at folk prater til henne og er rundt henne. Det hender til og med at hun smiler til andre voksne nå, noe som for henne er en stor framgang. Når det gjelder unger er hun blitt veldig så trygg. Fra juletider da hun gråt hver gang søskenbarnene i 1-3 års alderen laget en skarp lyd eller gråt, til nå da hun pludret og koset seg sammen med dem og lo høyt når de pratet med henne. Det er visst håp for at hun kan syns det å starte i barnehage kan være noe stas ( så lenge de voksne holder seg unna vel og merke.......) Nå er det to store utfordringer fremover, det å sosialisere henne mer så hun kan tålerere at andre handterer henne, og det å få henne til å sove uten mamma eller pappa sammen med seg. Hun sover jo litt i vogna nå, men det blir nokså korte lurer om ikke vi triller tur. Store utfordringer å ta tak i men det må vel gjøres i allefall i overkommelig framtid. Hun er jo så utrulig herlig for tia, når hun begynner å bli trøtt legger hun seg over på siden på gulvet og ser ut som hun holder på å sovne.......men når hun kommer inn i senga er det stor stas og stormende jubel. Står på alle fire ler og skvaldrer i lange tider, helt ubetalelig nydelig og nokså frustrerende til tider. Humøret er generelt sett veldig bra på den lille frøkna nå, gir mye mer respons nå når vi tøyser og herjer med henne og har begynt å "spøke" litt selv og. Noe av det morsomste er å kaste ting ned når man sitter å spiser, da ler hun høyt og lenge hver gang, glemmer helt å spise og tar gjerne av med å kaste ned alt hun får tak i inkludert både matfat og flasker men storartig det er det. Og man kan jo ikke la være å bli smittet av entusiasmen hennes, ingenting er jo så smittsomt som trillende barnelatter. Ellers er hun også blitt veldig flink å spise nå, brød og middager går ned i stadig større mengde og vekta går sakte men sikkert oppover igjen. Ser ut at vi nærmer oss en god balanse mellom det hun spiser selv og det hun får gjennom knappen. Tydelig at hun nå koser seg med maten, og viss vi spiser uten henne er hun veeeeldig nysjerrig på det vi spiser og vil gjerne sitte ved bordet og ta del i selskapet hun også. Stadig nye smaker som er interessante. Syns det går så fantatisk fint med maten i forhold til før hun fikk knapp, det har virkeli vært en stor fremgang på det området. Når det gjelder krabbingen går det fortsatt bakover til snuppas store frustrasjon men hun er stadig høyere oppe med magen så nå er det ikke lenge før det er mulig å komme seg fremover også. Dessuten er bena blitt stivere og ryggen rettere når hun står noe som gjør at dette også er mye lettere å få til. Ting går sakte men sikkert i kjent Isabell stil framover.
I helga har vi forresten vært i konfirmasjon til min kjære minstebror med masse folk og masse stress hele helga, syns Isabell har taklet styret bra, når hun kom hjem var det mye roping og hoijing så tydeligvis var det stille her i forhold til det hun har vært vant til de siste dagene. Endelig fikk hun sagt alt hun hadde på hjertet. Nå er det vel på tide å planlegge sommerferien snart, har ingen spesifikke planer noe som er litt uvant for oss. Litt vanskelig for å bestemme oss for hva vi har mest lyst til å gjøre og hva som er mest praktisk for Isabell i år. Mulig sydentur er litt for tidlig og litt upraktisk i år men duverden hvor de frister i slaps og snø og 1+ grad......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar