snurrejente

Ja tia går i grunn fort gitt, ikke til å tru at det er straks ett år siden jeg ble innlagt på rikshospitalet for å vente på den vesle jenta som vi ikke ante om hvordan det kom til å gå med........ Mye har skjedd i løpet av året, det har jammen vært mye dramatikk en periode samt usikkerhet, masse ekstra arbeid og til tider kaotisk...... Så når man da ser på det vesle nurket som stadig blir større til tross for at hun ikke går så mye opp i vekt som ønskelig, kan man jo ikke annet enn å syns man har vært ekstremt heldige. Hun er jo både frisk og på vei opp og frem og har ikke tilsynelatende tatt alt for stor skade av sin noe tøffe start. Hun er jo fortsatt veeeldig utrygg på andre voksne og lar seg ikke handtere av andre. I tillegg sliter hun jo litt med å få i seg nok mat, lett for å spy opp om det blir for mye servert. Men dette er jo bare småtterier i forhold til hva vil så for oss og til en viss grad kunne forvente utifra hennes situasjon. Er så takknemlig for at hun har det så fint og at vil har fått lov å bli en familie på fem.

Nå har hun vært to dager i åpen barnehage, tenkte det var en fin måte å introdusere andre unger, masse støy og andre voksne på i "trygge" omgivelser med mamma og/eller pappa tilstede. Ser ut at hun syns det er stor stas, lekte med leker og prøvde å strekke seg etter de større, vil sååååå gjerne komme seg opp og fram nå. Ekstremt frustrert til tider da hun kommer alle andre veier enn framover, drar seg bakover og snur seg rundt seg selv lett som bare det. Er stadig opp med magen men da blir balansen dårlig, mye jobb og mye tålmodighet for å få alle ting til å fungere sammen på dette stadiet dvs like før hun knekker koden med krabbing og sitting. God fart har hun bortover gulvet da så det meste er innen rekkevidde, har begynt a baby sikre huset nå etterhvert som hun kommer seg rundt. Veldig spennende tider for henne. Hun lærte og i åpen barnehage at om man skal bli hørt må man skru opp volumet, så nå roper hun både der og hjemme så det høres, skulle ikke tru denne jenta har lungeproblemer. Kjempetøff der hun ligger på magen  og heiser seg opp på armene så hun står helt i bue og roper av full hals, kan ikke anna enn å flire. I tillegg er det nå blitt veldig populært å kaste ting, sutter skjeer, leker, flasker you name it.... alt man får tak i kan kastes så ler man rått og tannløst etterpå, hvem kan vel motstå å le tilbake da?? Det syns hun jo er ekstra gøy og kaster ennå mer vel vel kanskje ikke så lurt på sikt men veldig søtt nå.

Hun har også fått seg noen nye ritualer når hun skal legge seg, står på alle fire omtrent til hode ramler ned på puta og legger seg på magen så ofte hun kan. Har aldri sovet på magen før så det er uvant men ser ut at hun syns det er veldig godt. I tillegg har hun funnet ut at å sove på tvers av senga er myyye bedre enn på langs for da kan hun ha hode borti mamma og bena på pappa og hun kan spinne 360 grader rundt seg selv. Ikke riktig så praktisk for oss voksne da hun tar over 70 cm av senga og gir oss ca en halv meter hver å sove på. Trur d er på tide å få opp sprinkelsenga nå......Har sagt det før så vi får se om det blir denne gangen. Isabell har forresten og prøvd bæremeisen sin noe hun likte godt så nå håper jeg at vi får til i allefall de korteste 10 på topp turene med hele familien, vi trenger å gjøre noen familie aktiviteter sammen nå. Dess mer hverdag vi kan ha der alle er inkludert dess bedre.

Verdens fineste barn på 17.mai