Den første forkjølelsen

Ja ja det er vel ikke til å unngå det måtte jo komme en forkjølelse snikende i hus før eller senere, heldigvis va de mer senere enn før for Isabell sin del. Hun har vært nokså snørrete og hostete de siste dagene med litt feber. Humøret har vært godt men matlysten har vært pyton dårlig......Blir ikke å tippe 8 kg med denne spisinga.Sikkert ubehagelig i halsen å svelge mat i tillegg til at det stadig popper fram nye små tannebisser. Nå er det tre nede og tre oppe og en oppe til er på vei.....Får vel bruk for de før eller siden til spising vil jeg tru, bare ikke akkurat i disse dager.... Dermed har vi gitt endel mat på knappen noe som fungerer mer eller mindre bra. Små mengder 20-40 ml fungerer stortsett bra så lenge det ikke kommer for fort. Men mengder på 60 ml og over er vanskelig å holde inne. Slimete og hostete hjelper jo ikke når man hoster til man brekker seg og spyr opp maten.... Vel vel det kunne jo vært værre. Ikke masse feber ikke store problemer med å puste selv og ikke antydning til lungebetennelse eller annet som ville gjort at hun måttte legges inn på sykehus. Så vi velger å se det positive i det tross alt, det er vel greit å prøve seg litt med influensa/ forkjølelse mens mamma og pappa fortsatt e hjemme og ikke må ta fri fra jobb. To dager i åpen barnehage var det som trengtes, evt har storebror dratt me no snusk hjem for han har akkurat det samme som Isabell. Nå er det forresten klart at hun starter i barnehage 15.august noe mor gruer seg nokså mye til kjenner jeg! Litt avhengig av hva slags jobb jeg får meg hvor mye hun må være i barnehage, men hadde vært kjekt å kunne vært litt deltid til å begynne med i allefall. Hun er jo veeeeldig skeptisk til fremmede og alle voksne i grunn fortsatt så er jo litt spent på hvordan hun takler barnehage. Men også det går framover med babyskritt, bokstavlig talt, onsdag fikk fysioterapeuten til og med lov å løfte på henne uten skriking og også andre har fått holde henne uten at hun griner i allefall i korte perioder. Satser på at det også går seg til etterhvert......litt tungvint å ha det sånn i grunn. Ellers øver og øver hun på å få rumpa opp så hun kan krabbe, ikke helt der ennå men neeeesten bare bittelitt som skal til nå, får så lyst å hjelpe henne men det er jo en ting hun må finne ut selv strengt tatt. Kan jo ikke holde henne hver gang hun skal krabbe tross alt. Hun er no så søt her hun ligger ved siden av meg på matta si og pludrer og synger til boka si ordentlig kosejente er hun :) Håper bare hun blir frisk nok til å være litt mer ute snart.......