Lett å bli bekymret

Det er nå engang sånn at når bebisen har vært veeeldig syk og kjempet for livet opptil flere ganger allerede i en alder av 11 mnd er det lett å bli ekstra bekymret for henne når hun opplever det som for alle andre barn defineres som vanlig sykdom. Nå har hun som nevnt før hatt en runde med forkjølelse og influensa for noen uker siden og det vil liksom ikke gi seg, stadig tilbakevennende stygg hoste snørr og småfebrøs. Har ikke vært hos legen med det siden det virker som det sitter kun helt øverst i luftveiene ikke noe som tyder på at det er noe type bronkitt el lungebetennelse på gang. Feberen er heller ikke så høy litt over 38 men det er jo nok til å få en i utgangspunktet overbekymret mor til å bli ekstra på tå hev. Og når hun i tillegg er slapp og har dårlig matlyst er det ikke noe stas. Trur hun får i seg litt lite mat til tross for at vi gir henne gjennom knappen. Syns liksom hun blir stadig tynnere...... (kan være en innbildning siden hun har vært litt slapp og småspist en stund) Veldig opp og ned i løpet av dagen plutselig i storform leker og sjarmerer så poff er hun fryktelig sliten og vil bare sove.... trur det er tid for å gå til legen med henne mandag om ikke ting bedrer seg veldig i morra. Tenker litt med bekymring på hvordan det skal bli når hun starter i barnehage viss det er sånn at et par timer i åpen barnehage et par dager gir forkjølelse og influensa i flere runder. Kan bli en interessant høst i såfall. Spesielt siden jeg må finne meg en jobb, dvs være nyansatt ett sted, litt høyere terskel for å være borte en masse i starten av en ny jobb enn om man har jobbet et sted over lengere tid. Men må man så må man.....Hun er ikke syk nok til at man får omsorgspenger for å være hjemme med henne på heltid og det å være hjemme med bare kontantstøtte er ikke akkurat noe som økonomisk er lett å få til. Så jobb må det bli og dermed barnehage også. Sukk ikke så lett å la være å bekymre seg akkurat. Blir bebisen frisk snart? Blir det for stor påkjenning å begynne i barnehage.? Hvordan blir det når to foreldre har vært hjemme ett år og begge plutselig skal begynne å jobbe? Får man seg en jobb i det hele tatt? Hvordan skal sommeren bli om Isabell skal være syk/halvsyk og ikke er i form til å gjøre så mye utenfor huset? Blir sommeren kjedelig for de to store barna? Tør vi dra på ferie....enn hvis ho blir syk når vi er borte....Huff, denne bloggen er visst blitt litt av en klagemur for tiden, ikke helt det som er meningen, men lett for at det ender opp sånn likevel.

Må i allefall si at jeg er utrulig fornøyd med egen innsats på den berømmelige masteroppgaven, å få B på den med alt styret som har vært ekstra her det siste året og alt som har tatt fokus fra oppgaven anser jeg selv som nokså godt gjort. Er veldig veldig fornøyd med det, siden det var målet mitt før alt det ekstra med Isabell oppsto. Littegrann selvskryt må til i blant :) Ellers lurer vi ennå på hva vi skal bruke resten av sommeren til nå som huset snart er ferdigmalt takket være min minstebrors store innsats om innleid maler. Det var midt i blinken å få hjelp til det prosjektet akkurat nå! Kjenner jeg oss rett så blir det vel sånn at når vi ikke har noen planer blir det bare surr til sommeren er slutt. Æsj nå er det på tide å slutte å klage å gå og legge seg!!! God natt