En reise går ikke alltid som planlagt men man vokser på det!

Det har vært mye reising for familien Ulriksen i det siste. Fra å ikke ha vært omtrent noen steder på et år har vi nå vært både i Bergen i Nordreisa og på Snarum på under en mnd. Det har ikke bare vært enkelt å komme seg dit man skulle når man skulle dit men det ordner seg for snille jenter gutter manner og damer.......Da Ole og ungene reiste til Bergen sent på kvelden var det lange forsinkelser og de endte opp med å komme fram nærmere 01.30 enn 23.30 som allerede var laaangt over sovetid for både store og små. Det gikk bare flott Isabell viste seg å ha storesøsters evne til å bli mer og mer strålende dess senere det ble. Fikk en MMS med de største øynene og det største glise ever tatt en gang sånn etter midnatt. Ingen grunn til sure miner på den frøkna. Storesøster er akkurat samme typen mens storebror derimot er og blir A menneske og blir bare trøttere og trøttere ettersom timene går, da hjelper det jo lite å ha søstre som blir mer og mer gira i grunn kan være hardt å være storebror i sådan stund...
Både i Bergen og i Nordreisa så vi at Isabell hadde blitt stor og tålerant som jeg nok har nevnt før. Mye mer interessert i å prate og leke med søskenbarna sine og nysjerrig på hva de drev med. Mere utholden også når det gjelder forandringer bråk og folk også. Dette er ting som stadig er i bedring, det går sakte men sakte framover så det gjelder bare å gi henne litt tid ser det ut til.

Turen vi hadde til Snarum denne helga i forbindelse med Oldefars bortgang var jo litt av et eventyr for seg i allefall ble reisen nedover litt vel mye for både store og små. Det som skulle være en enkel flytur til Oslo litt sent men ikke helt kritisk for å kunne holde ut ble jo noe litt mer komplisert. Etter en høst med stortsett sol sol stille og klarvær bestemte værgudene eller hvem de nå er som bestemmer disse tingen at ja nå tar vi en høststorm og plasserer den over Tromsø, snøkov kombinert med vind fra helt andre retninger enn normalt gjorde at det ikke skulle vise seg å bli så lett å komme seg fra Tromsø onsdags kveld. Vi endte opp med å sitte inni flyet i over 2timer!!!!! dvs lengre enn det ville tatt å faktisk fly til Oslo, uten å forlate rullebanen i Tromsø. Så bestemte de seg for å vente ennå 2 timer for å se om det ble mulig å fly til Oslo. Da sa imidlertid vi takk for oss etter laaaange timer i flyet med mye gråt og frustrasjon for Isabell. Da hun omsider sovnet, og de to andre også sovnet, var det bare å  vekke alle tre og traske tilbake inn på flyplassen igjen. Klokka var blitt 22.45 snille Silje i kjelleren kom å hentet oss og vi fikk ombooket til morrasflye kl 06.30 torsdag (favoritt tidspunktet å reise på......). Fikk stappet alle i seng og bestilt taxi og grua oss litt til å måtte stå så tidlig opp igjen. Men opp kom vi oss, vekka både store og små barn som var nokså trøtte etter den sene onsdagen. Da var det bare ett problem som gjensto nemlig den bestilte taxien som vi ventet og ventet på. Da det var gått 10 min ringte vi de og de sa de var litt forsinka men var på vei...... gikk ytterligere ett kvarter nå var da klokka 05.50 prøvde å ringe men fikk ikke noe svar. Så i panikk at nå var det virkelig ikke mye tid om å gjøre så vi heiv oss i bilen og kjørte til flyplassen sjøl. Dette var by the way Din taxi et selskap som jeg ikke har spesielt mye tillitt til etter dette, bare sånn at det er sagt. Utruli uproft å ikke gi tilbakemelding, hvor god tid trudde de vi hadde for å rekke flyet???? Undrer meg over at det kan være nødvendig å yte så dårlig service, kunne jo sagt da at dessverre vi kan ikke hente dere ikke bare la vær å ta tlf... Vel vi kom oss til flyplassen da var det vel 25 min til avgang, innsjekkinga var stengt og vi ble litt rådville i grunn. Trilla all bagasjen opp i sikkerhetsktr og fikk etter noe om og men prata oss til å komme gjennom der..... Jeg og Mathilde gikk i forveien mens de sjekka aall bagasjen. Vi sprang (uten sko) gjennom halve flyplassen og til gaten som da var stengt. Fikk prata med en veldig hyggelig mann der som til tross for mangel av innsjekking og ett tonn med usendt bagasje så det som helt problemfritt å la oss få være med flyet. Så da når Ole Isabell Ole Sigurd og securitas mannen med all bagasjen vår (for en service!!!) kom  var det hele i orden. Mye drama før 06.30 om morran med andre ord. Syns alle taklet dette over all forventning og turen gikk ellers greit for seg.

Isabell hadde en veldig fin fremgang når vi var borte, fant seg til rette på nye steder relativt fort og lot både tante onkel bestefar og flere få holde seg uten å skrike. Det var vel fler som fikk holde henne denne langhelga enn til sammen tidligere omtrent. I selve begravelsen var det som hun sjønte at det var noe ekstra, var veldig stille og rolig i kirka bare satt på fanget og klappet etter hver sang. Merker at hun forstår mer og mer nå selv om hun ikke er så stor ennå. Lett å tenke på henne som bebi men hun er jo 15.mnd allerede. Da vi kom hjem etter en knirkefri hjemtur og en veldig koselig langhelg sånn tatt i betraktning at det var en sørgelig anledning var det tydelig at Isabell kjente seg igjen. Hun har lekt masse med lekene sine skravlet og vært i kjempe humør. Ser det er flere ting hun gjør nå som hun ikke gjorde før vi dro. Triller ball og prøver luer f.eks er nytt av dagen......  Syns det er godt å observere at Isabell takler stressende turer stressede foreldre og ting som går litt på halv tolv bra sin alder tatt i betraktning.

Må også nevne at hun nå er passert 8 kg og gått opp 200g i vekt på en mnd, det er ikke mye for de fleste men veldig bra for henne. Første gang hun er gått opp i vekt siden mai så hurra for Isabell. Hjelper tydeligvis med ekstra melk på knappen etter måltidene og melk på knappen om kvelden. Nå har vi også tatt influensa vaksine alle mann og så skal hun starte med synagis vaksine en gang pr mnd for å beskyttes mot RS viruset. Så håper vi på en vinter med lite sykdom i heimen.

En hårfin balansegang

For mye og for lite, begge deler kan være like ille så hva skal man da velge?
Spiser Isabell for mye mat selv får hun lite på knappen og legger for lite på seg. Gir vi henne mer på knappen for å få henne til å legge på seg spiser hun for lite selv og legger fortsatt ikke på seg....Hva da???? Jeg er veldig favoritt av å la henne spise det hun vil selv, syns hun spiser så bra dess mindre vi gir på knappen. Fornøyd og koooser seg med maten mmmm sier hun å smiler og spiser. Eneste jeg er mer favoritt av akkurat nå er å få henne til å legge på seg..... 5mnd uten vektøkning når man er knappe 15 mnd er ikke en positiv utvikling uansett hvordan man ser på det. Nå er både våre venner i spiseteamet og på barnepol veldig flinke så det må jo være mulig å finne en løsning på dette. Tenker muligens det er på tide å kikke på andre mulige årsaker til lite vektoppgang enn bare for lite kalori inntak (noe de ikke tror hun har...) med en søster med cøliaki er det jo en viss fare for at tarmen hennes ikke heller fungere optimalt. Med tanke på at tarmen lå tilfeldig kveila i brysthula fram til fødsel og nå er stappet sånn ca på plass i bukhula er det vel ikke helt umulig at noe kan forstyrrre opptaket??? Ikke vet jeg, blir bare spekulasjoner men det går mye tid å energi disse dager på å prøve å finne årsaken til at ikke Isabell legger på seg......
Ellers går utviklingen sin saktmodige gang for henne. hun går ikke ennå uten å holde seg fast, men blir stadig dristigere når hun hiver seg fra bordet til sofaen på noe ustødige bein. Språket er stadig i fremskritt mye tydeligere og mer bevisste bruk av ord og lyder nå. Ser at hun forstår mer og mer av det vi sier til henne, selv om hun oftest er fristet til å ignorere det vi sier om det ikke passer med det hun hadde tenkt.....Hun svarer nå som regel når vi snakker til henne, ofte med lange setninger med litt vel mange konsonanter og tilfeldige bokstav kombinasjoner, men det er jo et tegn på at hun øver seg. Når man henter henne i barnehagen forteller hun masse babler i vei om dagens begivenheter (i allefall det vi liker å tro at hun prater om... :)) Hun trives fortsatt veldig godt i barnehagen og har adoptert et par favoritt damer på avelingen. De er så flinke der til å få henne til å føle seg trygg og komfortabel.
Hun blir mer og mer opptatt av andre unger, gjerne de som er litt større. liker godt å leke med søster og bror, men syns nok de på 2-3 år er utrulig spennende og fasinerende å være sammen med. Og til vår store glede er de i den alderen veldig snille og flinke med henne som er liten også. Trur ho har blitt mer herda av å gå i barnehagen når det gjelder lyder og det å ha mange rundt seg. I løpet av helga har vi feira storebror sin 10!!!! års dag (store flotte gutten vår) opptil flere ganger med ganske mye lyd involvert. Isabell holdt ut fredagen med ca 20 høylytte 10 åringer utrulig bra, blir ikke lenger skremt så lett eller sliten så fort som tidligere. Også i går hadde vi gjester samt at hun var på Leos lekeland for første gang. Syns der var litt skummelt først men ble nokså tøff etterhvert, klatret silte og lekte med baller før hun åt opp søster sin chips og sovna......

Familielivet er generelt sett nokså hektisk her i huset denne høsten, mye som skjer både hjemme på jobb og ellers. Vanskelig å få tia til å strekke til, skulle så gjerne hatt mer tid sammen med ungene, skulle ha hatt tid til trening, skulle ha gjort mer husarbeid, skulle vært mer sosial......men det er vel sånn det blir. Ole har heldigvis fått innvilget 80% på jobb nå, så da blir det rom for en pustepause i uka for Isabell. Det er så deilig å kunne ha en dag hjemme i løpet av ei uke, håper han setter like mye pris på det som jeg gjorde da de to andre var små.... Vel det er vel på tide å sove litt, konstant søvnunderskudd er og en relativt kjent sak, Isabell sover ofte urolig og mammaen er ikke noe flink å komme seg i seng, ikke en god kombinasjon men en av oss må vel lære før eller siden.