Spiser Isabell for mye mat selv får hun lite på knappen og legger for lite på seg. Gir vi henne mer på knappen for å få henne til å legge på seg spiser hun for lite selv og legger fortsatt ikke på seg....Hva da???? Jeg er veldig favoritt av å la henne spise det hun vil selv, syns hun spiser så bra dess mindre vi gir på knappen. Fornøyd og koooser seg med maten mmmm sier hun å smiler og spiser. Eneste jeg er mer favoritt av akkurat nå er å få henne til å legge på seg..... 5mnd uten vektøkning når man er knappe 15 mnd er ikke en positiv utvikling uansett hvordan man ser på det. Nå er både våre venner i spiseteamet og på barnepol veldig flinke så det må jo være mulig å finne en løsning på dette. Tenker muligens det er på tide å kikke på andre mulige årsaker til lite vektoppgang enn bare for lite kalori inntak (noe de ikke tror hun har...) med en søster med cøliaki er det jo en viss fare for at tarmen hennes ikke heller fungere optimalt. Med tanke på at tarmen lå tilfeldig kveila i brysthula fram til fødsel og nå er stappet sånn ca på plass i bukhula er det vel ikke helt umulig at noe kan forstyrrre opptaket??? Ikke vet jeg, blir bare spekulasjoner men det går mye tid å energi disse dager på å prøve å finne årsaken til at ikke Isabell legger på seg......
Ellers går utviklingen sin saktmodige gang for henne. hun går ikke ennå uten å holde seg fast, men blir stadig dristigere når hun hiver seg fra bordet til sofaen på noe ustødige bein. Språket er stadig i fremskritt mye tydeligere og mer bevisste bruk av ord og lyder nå. Ser at hun forstår mer og mer av det vi sier til henne, selv om hun oftest er fristet til å ignorere det vi sier om det ikke passer med det hun hadde tenkt.....Hun svarer nå som regel når vi snakker til henne, ofte med lange setninger med litt vel mange konsonanter og tilfeldige bokstav kombinasjoner, men det er jo et tegn på at hun øver seg. Når man henter henne i barnehagen forteller hun masse babler i vei om dagens begivenheter (i allefall det vi liker å tro at hun prater om... :)) Hun trives fortsatt veldig godt i barnehagen og har adoptert et par favoritt damer på avelingen. De er så flinke der til å få henne til å føle seg trygg og komfortabel.
Hun blir mer og mer opptatt av andre unger, gjerne de som er litt større. liker godt å leke med søster og bror, men syns nok de på 2-3 år er utrulig spennende og fasinerende å være sammen med. Og til vår store glede er de i den alderen veldig snille og flinke med henne som er liten også. Trur ho har blitt mer herda av å gå i barnehagen når det gjelder lyder og det å ha mange rundt seg. I løpet av helga har vi feira storebror sin 10!!!! års dag (store flotte gutten vår) opptil flere ganger med ganske mye lyd involvert. Isabell holdt ut fredagen med ca 20 høylytte 10 åringer utrulig bra, blir ikke lenger skremt så lett eller sliten så fort som tidligere. Også i går hadde vi gjester samt at hun var på Leos lekeland for første gang. Syns der var litt skummelt først men ble nokså tøff etterhvert, klatret silte og lekte med baller før hun åt opp søster sin chips og sovna......
Familielivet er generelt sett nokså hektisk her i huset denne høsten, mye som skjer både hjemme på jobb og ellers. Vanskelig å få tia til å strekke til, skulle så gjerne hatt mer tid sammen med ungene, skulle ha hatt tid til trening, skulle ha gjort mer husarbeid, skulle vært mer sosial......men det er vel sånn det blir. Ole har heldigvis fått innvilget 80% på jobb nå, så da blir det rom for en pustepause i uka for Isabell. Det er så deilig å kunne ha en dag hjemme i løpet av ei uke, håper han setter like mye pris på det som jeg gjorde da de to andre var små.... Vel det er vel på tide å sove litt, konstant søvnunderskudd er og en relativt kjent sak, Isabell sover ofte urolig og mammaen er ikke noe flink å komme seg i seng, ikke en god kombinasjon men en av oss må vel lære før eller siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar