Juletid = tid for ny oppsummering!

Tenk at det allerede er jul igjen, et år går så utrulig fort og det er så mye som skjer. Her i huset er det stoore forandringer som er skjedd de siste året. I fjor var både jeg og Ole hjemme, Isabell var knapt begynt å snudd seg, hun hadde nesesonde, fikk all maten via ernæringspumpe, jeg pumpet melk til henne og vi brukte masse energi på å holde huset og tilværelsen så bakterie og virusfri som mulig for henne. Det var et voldsomt styr døgnet rundt og jeg kan knapt nok huske verken jula i fjor eller barndåpen til Isabell. Trur jeg var i en evig litt sånn panikkaktig døs gitt......Det å tilpasse det å ha en syk baby i huset med hverdagslivet til to friske unger var en stor utfordring. Men som jeg har skrevet i løpet av året så har jo ting stortsett gått framover med Isabell og vår lille familie. De store ungene er blitt trygge og avslappede rundt henne. Nå tøyser og leker de med henne og søskenbåndene blir stadig tettere mellom de tre. Nå er det jo ekstra stor stas siden språkutviklingen har virkelig løsnet i det siste. Nå hermer hun mer og mer etter ord, synger bæ bæ (lille lam...) svarer med rette lyder når søster spør hva sier kua (møøø) hva sier katten osv..... Utrulig morsomt å følge med på, og veldig artig for henne selv når hun sjønner at det er rette ord og lyder og at vi kan forstår det hun sier. Andre populære uttrykk er nei (passer stortsett til det meste.....) æsj, lys, mamma og nam nam. Det er jo litt sånn at når man har en unge som har vært gjennom så mye som henne, fått så mye medisiner osv blir man jo litt bekymret for om alt er som det skal. Vil hun utvikle seg normalt eller vil hun bære preg av sin vanskelige start på livet..... Da er gleden desto større når man ser at ting fungerer som de skal. Alt tar riktignok litt lenger tid enn det som ofte er vanlig, selv om vanlig kan være så mangt.... Det tar lenger tid enn det vi har vært vant til med de andre i allefall. Det gjelder både det motoriske, det sosiale og ellers. Men alt går sakte men sikkert framover i klassisk Isabell stil :) Når vi nesten har gitt opp så plutselig er det på plass, sånn var det med krabbing, mageleie, spising og andre unger.

I barnehagen har det gått litt opp og ned, hun startet veldig bra og vi ble så positivt overrasket over hvor lett hun godtok å være der. Så var det en periode som var veldig tung både for henne og de rundt henne, da var hun veldig avhengig av en av damene i barnehagen og var veldig usikker og utilpass om dagen. Utrulig tungt å sende henne avgårde når ting er sånn.... Det hjalp litt at vi justerte på to ting, for de første gikk Ole ned til 80% jobb dvs at han og Isabell har fri en dag i uka (ikke ett økonomisk sjakktrekk, men helt nødvendig for Isabell). I tillegg justerte vi på matregimet hennes, fylte mer på knappen uansett om hun spiste eller ikke, samt ga mer væske etter måltidene. Det gjorde at ikke bare ble hun mer fornøyd i barnehagen, hun fikk mer energi og gikk opp i vekt for første gang siden i mai (dette var oktober). Hun har vel gått opp under en kilo i vekt i løpet av dette året og dette med å få i seg nok mat har vært en av de andre store tingene vi har brukt mye energi på. Hun spiser til tide godt selv og med stor entusiasme, men så kommer det ting som tenner......forkjølelse.....omgangssyke...... og annet som gjør det vanskelig å få i henne mat i perioder. Hun har jo knappen der vi kan gi mat, men det er begrensninger for hvor mye hun tålererer å få der også. Hjelper jo lite å dytte i mat om hun bare spyr det opp igjen. Hun er heldigvis ikke plaget med refluks og oppkast til vanlig noe som vi er veldig glad for. Helt ferdig med alle medisiner heldigvis :) I tillegg har vi sluttet å gi noen måltider via ernæringspumpe noe som var en stooor milepæl her for noen uker siden. Nå får hun bare vanlige måltider som alle andre, og i tillegg får hun litt om natta når hun våkner, hun har jo vært vant til å få mye av dagens mat/næring på natta så vi prøver å venne henne gradvis til at det er mer og mer spising om dagen og mindre om natta. Hun er veldig glad i mat og spiser stortsett det meste (ikke ris, det anser hun som rusk og kaller konsekvent æsj) Hun er også veldig tålmodig å kan sitte ved bordet i lange tider, til storesøskenes frustrasjon som må vente på henne ( i allefall noen ganger)


Nå er jo alle avgårde om dagen, jeg fikk meg ny jobb i høst etter å ha gjort ferdig masterstudiet i vår. Det var veldig uvant og veldig spennende å begynne å jobbe igjen. Trives veldig godt på jobb, og jobber sammen med masse utrulig dyktige og hyggelige mennesker. Men det har blitt endel reising og lange dager noe som jo er artig men som tar av familietiden. Ikke lett å få tiden til å strekke til alltid, men den supre mannen har stilt opp og vært både tålmodig og forståelsesfull. Man vil jo gjerne være med når det skjer noe, men man vil jo gjerne være mest mulig sammen med familien også, så det er en balansegang der som man bare må finne.  Isabell har til tross for at hun har vært sliten og utrygg til tider hatt veldig godt av å begynne i barnehage. Det har gitt henne en helt annen sosial kompetanse og trygghet. Nå tålererer hun andre voksne mye bedre og har gått fra å hyle hver gang andre unger lagde lyd i fjor til å være veldig glad i å leke med andre barn. Nå leker hun ikke lenger bare ved siden av de andre men også i samspill med dem, det er utrulig flott både å se og for henne å oppleve. Hun er nok fortsatt ikke så lettpasset, og definitivt ikke tillitsfull til andre voksne, veldig tøff på en armlengdes avstand, skravler og smiler helt til folk kommer for nært eller mamma og pappa går litt unna. Men det får vi bare jobbe med, så lenge det er framskritt er det jo håp om at det retter på seg etterhvert.

Når det gjelder søvn sover hun stortsett en lur i barnehagen, hender hun tar en ekstra ettermiddagsdupp der også. Har ikke stresset med det og lar henne sove når hun trenger det. Av og til ligger hun bare litt i vogna og rett og slett hviler seg, trenger noen pauser fra alt styret og støyet rundt seg. Hjemme sover hun i egen seng noe hun ser ut til å like godt. Ligger stortsett i en krøll øverst i senga utenfor dyna.....Kan være værdens hærligste når hun skal legge seg og stå å hoppe, synge og tøyse i opptil to timer, gjennomsnitt er kanskje en halvtime hver kveld. Hun har fortsatt en av oss sammen med seg når hun legger seg, blir veldig usikker når ingen voksne er der, og vi har veldig vanskelig for å gå fra henne. Kjennner det at etter å ikke ha kunne vært sammen med henne på natta (eller hele døgnet) de to første mnd skal det litt til for å kompanser for det. Men vi må nok bare finne en måte at hun kan legge seg selv snart, tar mye tid og mye tålmodighet å vente på at hun skal sovne..

Isabell går ikke ennå, hun følges tett av fysioterapeut som sier hun gjør alt rett bare i sakte tempo, så vi venter tålmodig og prøver ikke å stresse med det. Hun er jo heldigvis ikke tung å bære så det går jo enda ann. Hun går mye langs møbler og krabber som et lyn så hun kommer seg godt rundt for såvidt, men det blir jo mye bæring. I tillegg er hun veldig plaget med stygg hoste og mye slim. Var forkjølet i sommer og hosten ga seg liksom aldri. Kommer og går i varierende grad og er til tide nokså plagsom for henne og tildels hemmende. Gjør jo at det å være ute blir litt begrenset dessverre. Ellers har hun vært mindre syk enn fryktet etter at hun startet i barnehage. Et par runder med influensa og litt omgangssyke er jo ikke mer enn gjennomsnittet. Har jo fått influensavaksine og får synagis (RS vaksine) en gang pr mnd og vi forsøker å ha god håndhygiene for å begrense det vi kan. Men noe må man jo regne med.

Vel det er vel på tide å slutte av, ble jo rene avhandlinga dette. Jeg sitter nå her med en arm som virker sånn halvveis etter å ha falt på isen og tatt i mot med albuen da jeg traff bakken. Den blir jo stadig bedre men det har jo gjort juleforberedelsene noe amputerte. Vanskelig å bære rundt på Isabell er det også. Men Ole og ungene har både bakt vasket og ryddet så det nærmer seg jul i huset. Har til og med satt opp treet alt. Deilige juletid!!! Ønsker alle en avslappende og koselig jul, og et begivenhetsrikt og godt 2013 og håper det er det vi kan se fram mot i vår herlige lille familie :) Syns vi er heldig tross alt at alt har ordnet seg så bra og at ting fungerer så bra som de gjør :)