Bittelille elleville

84 cm 10,1kg og full av fart!!!!
Herlige Isabell....nydelige vidundelige solstrålen. Holder minst en person i arbeid der hun springer rundt
i full fart uten å tenke på den stakkaren som prøver å holde følge med henne. Noen ganger tenker jeg, skulle hatt ett sånt flexiband på henne sånn man har på hunder så de kan springe ett lite stykke før det er stopp....meeen sånnt bruker man da ikke på barn så da blir det å springe etter å prøve å styre aktiviteten sånn at det blir mest mulig behagelig for en bedagelig og ikke akkurat alt for veltrent mor....
Isabell har jo til nå fått skryt og applaus for alle fremskritt hun har gjort både kognitivt og fysisk og det har vel vært litt for lite oppdragelse i det hele. Blir jo så glad for alle ting hun klarer!!! Men innser jo nå at til og med den lille bortskjemte minste bebien trenger noen grenser om det skal bli overkommelig. Responsen fra frøkna når jeg eller pappaen er streng og forteller henne hva hun skal eller ikke skal er nei ville ikke!!!!! etter fulgt av svært sjarmerende hyling og roping og mer neeeiii ville iiikkke. Ingenting er mer toåring enn de, kanksje bortsett fra å ligge langflat på gulvet å hyle og si vil ikke.... Vel vel syns jo samtidig at det er fint at hun bynner å bli som andre toåringer da. Lurer litt på hvordan det skal gå nå som det nærmer seg vinter og trampolina snart må tas ned. Det er vel det aller aller artigste hun vet om å gjøre æ håppe trampeline er mye brukt her i huse. Resultatet av utallige timer på trampolina er at hun nå hopper med begge bena samtidig også inne uten trampoline. Dessuten stuper hun neeeesten helt kråke og kan hoppe sa gåsa både forlengst og baklengst.......
Språket er det heller ikke noe å si på, kan masse ord som stadig blir tydeligere, har bynt å sette dem sammen oftere og oftere. Ævaske fingran, æ bæsse på do, aua hode mei.... nye ting daglig.
Ho har også fatta interesse for doen og vil stadig sitte "å bæsse på do". Stresser over hode ikke med dotrening men tenker at om hun har lyst å sitte litt på do skal hun få lov til det, og i dag kom det til og med tiss.....noe som nok ikke var mer enn en tilfeldighet men likevel, en ny første å krysse av i boka :)

Ellers er hun også stadig mer fortrolig med folk, utvider stadig grensene for hvem hun forholder seg til selv om hun ennå er nokså daltete når en av oss er i nærheten. Blir stadig mer fortrolig med å sjarmere og skravle med de hun treffer. Reagerer omtrent ikke på nye steder og situasjoner lenger noe som gjør ting mye enklere. Hun kan derimot lett bli skremt om det er brå lyder som støvsuger, boblebadet hårføner etc så den trygge tøffe overflaten er ikke helt den fulle sannheten. Det ligger endel engstelse som sitter i kroppen på henne. Men vi gjør så godt vi kan for å skape trygge rammer rundt henne. Noe har vi tydeligvis gjort rett for det har vært utrulig mye utviklign denne høsten. Nå gleder vi oss til snøen kommer å vi kan ake i fulle farta :)

Spisinga er et annet kapittel....her er det framgang i og med at vekta har økt bra, men å spise selv er nok det som blir hennes største utfordring fremover. Men vi gleder oss over det som er bra og går fremover så får vi ta resten etterhvert.

De herligste og vakreste barna er klar for bryllup til onkel og tante

Ut å desse e alltid stas :)

Fra baby til lita jente.....endelig

Det er helt utrulig hva en god sommer med nok næring innabords kan gjøre av forskjell for ei lita flis av ei jente. Vi har jo de siste mnd hatt "oppforing" av Isabell, dvs at hun har fått mat på knappen til alle måltider og i tillegg en gang på natta. Dette for å være sikker på at hun får i seg nok næring. Resultatet har jo vært at hun spiser mye mindre selv siden hun til stadighet har fått påfyll av mat. 120 ml er nå den magiske grensen for hva hun tåler av mengde. Dette er jo mindre enn hva hennes søskenbarn tar til et måltid (hun er 4mnd....) men for Isabell er det mer enn hun har klart før så vi får nøye oss med å sammenligne henne med seg selv! Sist hun ble veid var hun blitt den nette sum av 9,5 kg og 80 cm. Selv om dette ikke er stort når man er i underkant av 2 år (i juni) hadde hun lagt på seg mer fra april til juni i år enn fra april til april så vi var strålende fornøyd.





Nok mat har tydeligvis gitt masse overskudd for frøkna. Fra å vakle sine første nusselige skritt er hun nå blitt veldig flink til å gå ENDELIG!!! Det var virkelig en seig milepæl for henne og det har gjort henne så godt å få det til. Å slippe å krabbe rundt med nesa i gulvet har gitt henne en helt ny opplevelse av verden. Hun sjangler nå litt bredbent avsted til tider ennå, men nå er det nesten aldri at hun foretrekker å  krabbe lenger, mend unntak av bakker og veldig ulent terreng. Stabber avsted og er så fornøyd.  I tillegg klatrer hun opp overalt, på stoler, sofa, stiger, krakker osv.... alt er gøy å klatre i men ikke alltid like ufarlig og enkelt. Det er mye pass og diskusjoner om hvor man faktisk kan klatre, men bare det å ha kommet til "klatrestadiet" er jo en stor greie for henne. En helt ny radius å utforske er jo helt hærlig når man er to år. Heldigvis eller hva man skal si.....er hun en stooor fan av å være ute "æ finne goa, æ gå ut å håppeline" er mye brukte uttrykk. Vær og uvær ingen hindring ut skal hun, henter dress og sko samt pappa eller mamma sine sko om vi ikke tar hintet i første omgang. Timer kan tilbringes på trampoline, desse og sile og hun er blid som ei sol når hun får være ute.

Blid er hun forresten nesten hele tiden, prater og babler om hverandre stadig med mer avanserte ord og uttrykk. I tillegg kan hun masse barnesanger som hun ivrig deler med oss. Når hun synger har hun veldig klare ord og hun husker tekstene nokså fort. Det har blitt noen timer med barnemusikk i løpet av sommeren for å komme gjennom kjøreturer til Nordreisa og Steigen. Men hun koser seg stort sett i bilen i allefall 2-3 timer av gangen så vi er godt fornøyd med det. I sommer har vi jo farta litt, 5 uker har Ole og ungene vært mer eller mindre på reisefot, jeg 4. Det har gått utrulig bra, ungene har holdt seg friske og de er fornøyde uansett hvor vi er. Isabell reagerer ikke mye på nye steder lenger og er blitt litt bedre med tanke på nye mennesker. Hun springer ikke akkurat bort til folk, men tåler at andre er rundt henne og snakker med henne. Hun er også veldig glad i babyer, noe som passer veldig bra siden hun har 3 søskenbarn fra 1 år og ned som hun har truffet i sommer, samt noen flere 4-5 mnd babyer. Isabell er sååå forsikig med de små, stryker og susser på de og bare koser. tydelig at hun sjønner at hun må være forsiktig. Det er så søtt å se på :) 

Har i tillegg nådd flere milepæler i sommer. Første gang hun har vært passet i våken tilstand (utenom barnehagen og et par ganger som baby), første gang andre har lagt henne om kvelden og første gang vi har gått fra henne før hun har sovnet etter hun har lagt seg. Trur nok de meste har vært værre for foreldrene enn for henne, men det har vært vanskelig siden hun tidligere var så utrygg på alle. Men for all del, det har vært kjempedeilig å se at det går ann, og at det går bra :) Må bare ta ting i små skritt og i eget tempo så ordner det meste seg.

Nå er Isabell tilbake i barnehagen, godt fornøyd med det! De syns hun hadde vokst masse i sommer de også så nå er hun kanskje bedre rustet for å skulle tilbringe to dager i uka i fjæra og lavvo som toåringene gjør i friluftsbarnehagen hun går. Er veldig spent men har stor tru på at det går kjempefint, de er så flinke med henne i barnehagen.

Tenk at Isabell er blitt to år!!! Syns det er evigheter siden vi var på rikshospitalet og hun ble født, men syns likevel tiden går alt for fort og at hun blir fort stor. Æ sjøl blir det stadig mer av og når vi kalle ho bebi ser ho rundt seg og sir kor e bebien henn...??

I rykk og napp

Rart de med utvikling hvordan ting kan være mer eller mindre de samme før det plutselig skjer store hopp.  Siden sist jeg skrev noe har det definitivt skjedd  mange nye positive ting. Det startet jo med at spiseteamet var veldig i villede på hvorfor Isabell ikke la på seg og ønsket at hun ble utredet av barnelege for å sjekke om det var noe fysiologisk som gjorde det. Som sagt så gjort, barnelegen utredet henne med full pakke med blodprøver, avføringsprøver rtg av spiserør og magesekk, prøver til vevsbestemmelse med tanke på cøliaki, sjekk for reflux m.m. Syns jo ikke det er noe stas å "plage" Isabell med en masse greier, men tenkte at nå var det på tide å gjøre noen grep......hylte seg gjennom blodprøvetaking og sultet en halv dag for å kunne drikke kontrastvæske slik at de fikk sjekket at det ikke var noen hindringer eller andre avvik i svelg spiserør og magesekk. Alle prøvene så fine ut og rtg viste ingen avvik. De så til og med at lukkemusklen fungerte bra slik at det ikke var fare for reflux.

 I tillegg ble det bestemt å teste ut astmaspray (flutid) morgen og kveld for å se om det ble mindre surkling og hosting. Dette ser ut til å ha hatt stor effekt! Isabell fikk plutselig to nye gir dvs nesten dobbel fart i alt hun gjør. Plutselig var hun høyt og lavt og høyt igjen på et øyeblikk. Endelig kom vi til den perioden der det ikke er mulig å ta øynene fra ungen 1sek uten å risikere at hun er klateret opp i sofaen, veltet ned en plante eller tømt ett skap. Utrulig tungvindt periode, men såå gøy å endelig komme dit. Hun ble også kvitt all hoste og mesteparten av slimet noe som gjør at hun sover roligere og holder ut lenger i aktiviteter.

Aktivitetene hun liker er og endret, som sagt har hun blitt veldig glad i å være ute, nå er det kun "håtte åpp å ne" dvs hoppe på trampoline og desse som gjelder. Er ute så ofte hun kan og kan holde ut timer av gangen. Inneaktiviteter er ikke så stas bortsett fra lekekjøkkenet der hun koker og steker mat til stadighet.

Når det gjelder ordentlig mat ble det bestemt å rett og slett fylle på knappen så mye vi klarer. Fylle på etter hvert måltid og fylle på om natta. Da får vi bedre kontroll på hvor mye hun virkelig får i seg og så kan det lille hun spiser være bonusmat på toppen.  Dette har jo resultert i to ting, hun sover bedre om natta når hun få mat på knappen istedenfor å drikke av flaske hele natta..... nå få hun melk kanskje 1-2 ganger istendenfor 4-5 som hun kunne våkne tidligere. Den andre tingen er selvfølgelig at hun spiser mindre selv, siden hun hele tiden får mat tilført. Kun noen biter mat hun spiser om gangen nå, det er jo ikke en ønsket utvikling for såvidt, men akkurat nå var det viktigere å få vekta opp enn å spise mest mulig selv. Det fungerte jo også, på ei uke hadde hun lagt på seg 300g ikke at det er oppsiktsvekkende mye, men med økt aktivitetsnivå og det at hun la på seg 700g på ett år så var det helt fantastisk mye i Isabell målestokk.  Tenker at det ikke blir like mye neste gang vi veier ho, men likevel........

Hun har også fått fart på gåingen, fra å gå 3-4 skritt kan hun nå finne på å gå 8-10. Kjempe stolt av seg selv når hun får det til, og iherdig å øve til tider. Bruker fortsatt krabbing som fremgangsmåte og går stort sett kun når vi holder ho i handa utenom hjemme. Likevel så må man jo si at det er artig med alt som går fremover for henne :)  Hvem vet en dag kanskje vi ikke trenger å være sammen med henne til hun sovner, en dag kanskje vi kan få henne til å sove på eget rom uten å bli kjemperedd og atter en dag kan det jo være at vi kan få noen til å passe henne....... uante muligheter, men vi får ta det i små skritt så det ikke blir for mye for verken henne eller oss litt overbeskyttende og overbekymrede foreldre.......

Har forresten fått innvilget 44% omsorgslønn fra kommunen og hjelpestønad trinn 2 fra NAV til Isabell . Godt å få anerkjennelse for at det faktisk er ekstra arbeid og utfordringer med henne og at hun har større behov for oppfølging enn andre barn. Dette gjør at både jeg og Ole blir hjemme en dag i uka hver noe som vil gjøre hverdagen litt enklere for hele familien. Det gir Isabell litt mindre tid i barnehagen, hvor hun forøvrig stooortrives for tiden, og gir oss litt rom for å gjøre unna ting slik at ettermiddagene i enda større grad kan brukes til de to store og til Isabell. Gleder meg masse, det har vært et krevende og hektisk år siden jeg startet å jobbe igjen og det skal bli godt å få litt mer tid. Tid er virkelig gull verd i en  travel småbarnsfamilie .

Sand og vann i Grøtfjorden, herlig Tromsøsommerdag :)

Steg for steg

Lenge siden sist jeg har skrevet noe nå. Det er ikke fordi det ikke er noe å skrive om, men fordi hverdagen går så fort og ting er blitt nokså "normalt" her i huset. 

Isabell tok sitt første ordentlige selvstendige skritt i går :))) 1 år 9 mnd og 6 dager gammel. Der er jo ikke akkurat tidlig, men det føles som en stooor milepæl likevel :) Isabell er generelt sett sent ute med sin fysiske utvikling men fysioterapeutene sier hun følger sin egen kurve veldig fint. Vi er ikke bekymeret så lenge ting går fremover, selv om hun er nærmere 1 års stadiet ennå.... Hun følges opp både av kommune fysioterapeut og fysioterapeut på sykehuset så det burde jo være nok for å passe på at utviklingen går sin gang. Isabell er jo etter sin tøffe start på livet blitt veldig obs på å unngå det minste ubehag. Så når noe som f.eks å prøve å gå ender med at man detter og slår seg litt, så tar det en stund før hun prøver igjen. Men så går det en stund så prøver hun igjen likevel gir seg liksom ikke helt. I dag har hun gått ett skritt flere ganger og til og med tatt to skritt på rad. Det er som storebror utbrøt "nokså fantastisk" å se hvordan hun klarer seg bedre og bedre.  Hvem vet hva morgendagen vil bringe??? kanskje tre???? Hun er så utrulig flott den lille jenta, stortsett veldig blid og fornøyd. Elsker musikk og synger masse og kan gjøre de rette bevegelser til både hode-skulder-kne og tå og lille petter edderkopp. Har ei gåvogn som hun springer over gulvet med så lenge hun holder seg fast. Ute trives hun også godt nå, klatrer på snøhaugene og koser seg på trehjulsykkelen. Hun har lært seg masse ord og jobber med å settte disse sammen i rett rekkefølge. Nå har hun også begynt å leke mer og mer med ting noe som gjør at det er mer stas for storesøsknene å være sammen med henne også.

Problemet som gjenstår nå er hovedsaklig at Isabell vokser fortsatt veldig dårlig spiser lite og legger veldig lite på seg. 700g på ett år er jo ikke det helt store å skryte av. Er også veldig slimete og hoster mye særlig om natta. Lurer på om det kan være noe asmalignende greier på gang, skal på barnepol i morra og skal spørre om ikke de kan sjekke det ut litt nærmere. Hoste til man spyr er jo ikke no stas og det virker som om det også påvirker matlysten slik at hun spiser enda mindre enn før..... Til tross for dette er hun veldig aktiv hele dagen og en ordentlig solstråle. 

Det er helt utrulig hvor langt vi er kommet på under to år kan nesten ikke tru at dette er samme ungen som kjempet om livet på rikshospitalet og var konstant engstelig for alt og alle hele første året. 

Ser ut til at det å bruke tiden til hjelp har vært den beste medisin :) Det har kostet og slitt på hele familien men har absolutt vært verd slitet. Isabell er virkelig ei fantastisk gojente som vi alle er ubeskrivelig glad i :)