8 mnd og glad i eple

Da var hun blitt 8 måneder og tre dager den vesle prinsessa vår. Hurra for Isabell, hver nye måned er en milepæl for henne :) Da har vi avslørt at det er ikke fordi Isabell ikke liker noe form for mat at hun ikke vil spise selv. Endelig etter å ha prøve utallige både barneglass, grøter, og diverse mat har vi funnet noe hun LIKER!!!! Eple, det er godt det! Skrapa Eple er nam nam mamamamam sier hun og smatter fornøyd. Svelger som bare det uten å brekke seg sånn som hun gjør med stort sett alt annet, grøt spesielt er veldig blæh og noe man helst ikke svelger uten mye dramatikk gråting og geiping. Kan man få den til å renne ut av munnen av seg selv er det det aller beste......Syns det er en stooor seier at hun faktisk liker noe. Ellers jobber hun som en helt på magen for tia, til tider løfter hun opp hele magen fra gulvet.....ser lovende ut med tanke på krabbing en gang i framtida. Ligger masse på magen nå og er blitt veldig mye sterkere bare de siste dagen. Fornøyd er hun også med sine prestasjoner, og det er vi også..... Nå er det bare to dager til hun storesøskene og pappaen drar på påskeferie, gruer meg litt til det. En hel uke uten Isabell blir utrulig lenge, har ikke vært borte fra henne særlig lenge ennå. Men det er helt nødvendig for at jeg skal kunne bli ferdig med min masteroppgave til mai så da får det bli sånn. Heldigvis har hun og de andre verdens beste pappa så jeg tviler ikke ett sekund på at de får en fin påskeferie. Kommer hjem langfredag da siden vi skal reise til Oslo 2.påskedag med Isabell, huff huff gruer masse til det. Har ikke noe lyst å ha henne på sykehus igjen og at hun skal skjæres i den vesle skatten vår. Men det er helt nødvendig for spisinga hennes med PEG så da får det bli sånn.

På vei opp og fram

Det er så morsomt med sånne babyer :) Spennede å se hvem de ligner, artig å følge med når de utvikler seg og får mer og mer sin egen personlighet. Syns at den vesle frøkna tross sine knapt 8 mnd allerede har fått masse personlighet. Viljestyrke er vel en av de mest fremtredende egneskapene vil jeg si. Det viste seg jo allerede fra fødselen at denne jenta hadde masse viljestyrke til å komme over alle de store utfordringene hun sto ovenfor. Kjempet som en ordentlig helt gjorde hun vesle dokka vår. Og nå også ser det ut som det hun bestemmer seg for å klare det får hun til på ett eller annet vis. I går bestemte hun seg for at nå var det nok ligging på ryggen og pludre. Nå var det på tide å komme seg over på magen og fram her i verden. Å ligge på rygg og løfte rumpa var ingen effektiv måte å komme seg framover på! I hele går og mesteparten av i dag har hun ligget på magen med hodet høyt hevet og krafset med armene og kravlet med bena for å komme seg framover. Sint som en liten lemmen har hun vært og fortere både sulten og trøtt av alt arbeidet. Men du verden så effektivt, ser stooor framgang allerede mye mer sterk og stabil i ryggen enn hun har vært før. I går hadde hun rullet bort til bordet å begynt å dra ut diverse papirer ol derifra med stor entusiasme. Studerte hvert ark og hver reklame nøye på begge sider og selvfølgelig måtte smaken testes ut også. En helt ny verden som åpner seg for henne. Hun ligger jo litt etter sine jevnaldrende men det går stadig framover jevnt og trutt. Tidliger har hun jo ikke ville ligge på magen nesten så de siste dagen har det jo skjedd ett stort hopp!! I tillegg har hun bestemt seg for at nå er det slutt på tiden som B menneske. Det starte jo som tidligere nevnt med at hun sluttet å sove lenge om morran, nå får hun stort sett sagt hade til de to store før de går på skolen, hender hun sover til 8 men det er også grensa. I tillegg har hun begynt å legge seg om kvelden. Blir rett og slett så trøtt at hun bare må legges og sover så godt som bare det gjennom natta, snakker om å ta saken i egne hender. Hadde hun kunne prate er jeg overbevist om at hun hadde sagt: mamma no e d på tide at eg får legge meg om kvelden 9 e passe tid ikke 11-12 tia. Og så lenge hun får ligge ved siden av søster eller bror er hun ikke avhengig av en av oss der for å få sove heller. Det gir jo nye muligheter for litt voksen tid også noe det ikke har vært noe av her i huset etter at vi kom hjem (med unntak av kvelden på valentines dagen). Jaja det skal ikke så mye til for å glede mamma og pappa og det aller viktigste er jo at alle barna har det bra og koser seg. Ole Sigurd er blitt så trygg på Isabell nå, løfter henne opp med største selvfølgelighet og trøster og leker masse mer med henne enn før. Mathilde er også veldig flink å være sammen med henne og hun lyser opp forventningsfult hver gang hun kommer til hva morsomt hun skal finne på i dag. I morra skal vi feire 7 års dagen til Mathilde noe som blir stor stas. Tenk så stor hun er blitt allerede, tia går såå fort og søndag er Isabell 8mnd alt.

Helt uten medisiner

Måtte bare skrive noen ord i dag også. Var så imponert over Isabell i går da hun var på kontroll på barne poliklinikken. For første gang!!!!! :) når vi har vært i kontakt med sykehus og helsevesen generelt sett så skrek hun ikke og vi har allerede hatt maaaange slike turer...... Trur legen var nesten like overrasket som mamma og pappa gitt, siden sist hun så Isabell skrek hun det høyeste hun kunne og vi måtte gå lange turer i gangene for å få henne til å sove, før vi sto tre personer over vogna og prøvde å få til en ultralyd av hjertet. I går lå hun bare på benken å kikket rundt seg, lekte til og med litt med noen leker hun fikk låne. Vanligvis har hun ikke tid til annet enn å skule skeptisk på den som skal se på henne før hun fortsetter med høylytt gråt sånn i tilfelle det skal komme no stikking eller annet ubehag. Vi var mildt sagt forundret over denne nye trenden og håper den varer siden vi skal til ny lege (hørsel) i morra og ennå en på mandag (syn). Gjør så godt vi kan for å holde folket på UNN i arbeid, samt helsesøstre og fysioterapeuter, spiseteam mm ja ja sånn går no dagan.
En annen positiv ting fra gårdagens sykehus besøk var at vi fikk klarsignal for å slutte med nexium som er den siste medisinen Isabell hadde igjen. Tenk medisinfri for første gang i sitt liv, DET er fantastisk det!!!!! :) Ble litt bekymret når legen sa det bugnet med små pasienter på sykehuset nå pga topp både for magevirus, influensavirus og alle forkjølelses virusene......anbefalte oss å holde oss unna steder med mye folk som f.eks K2!!!! vel det var litt vel strabasiøst for oss uansett tenkte jeg med ett smil, men sjønte jo at hun mente K1. Det betyr at hun ikke får være med på fotball turnering til helga å se på storebror, men det kommer vel flere sjanser til det vil jeg tru. Det viktigster er jo å holde henne frisk, så langt så bra i allefall.

Små framskritt stadig vekk

Ska si tia går fort, mellom masteroppgave skriving og tre barn og alt d fører med seg. Nå har det vært vinterferie og de to største har vært avgårde med bestemora på hyttetur. De var jo blittt de racerene på ski når de kom hjem. Var en tur å gikk med de her en dag og det var litt av ett tempo, til og me vesle store 6 åringen legger avgårde i god fart. Mamma må nok trene for å holde følge framover..... Isabell har ikke vært på skitur ennå, hun sitter ikke så godt selv ennå så tenker det er litt tidlig med sånne utflukter, ikke at vi har noen pulk heller da om vi skulle bli fristet til å ta en tur alle sammen. Men nå har hun i allefall fått solbriller og utejakke og kan sitte oppe i vogna når vi er ute. Spennende å se litt mer av verden nå som  hun blir større. Hun holder i allefall hode sitt fint selv og blir stadig sterkere i ryggen, selv om den ennå er litt krokete når hun skal stå eller sitte. Beina bynner å bli mer avstiva og da begynner det jo å bli stas med hopping. Syns det er så artig å komme litt opp i verden :) Ellers kan man jo si at maten fortsatt går trått. Hun spiser litt banan pære og også grøt, men det er ikke noe å bli mett av ennå. Hun lager masse grimaser, gjeiper og griner på nesa, klarte til og med å gulpe litt her en dag sånn bare for å demonstrere hvor lite hun hadde lyst på maten. Men vi fortsetter med stor??? entusiasme og prøver stadig å få i henne noe. Hun har stoppet litt i vektoppgangen etter at hun startet med MME men har økt litt på Infantrin om natta så da ser det ut til å gå rette veien igjen.

Humøret er stadig bedre da, det er jo en positiv ting. Hun har gått fra å være ei veldig skeptisk og nervøs lita jente til å bli nokså harmonisk og blid. Ligger stadig å serverer de herligste smil og en og annen liten latter. Det er så deilig å se at hun har det bra :) Ho er relativt skeptisk til andre fortsatt men til sine nære og kjære er hun bare herlig. Pludrer og babler gjør hun mye av, hermer masse etter lyder og sier mye mmamma baaabaa blabla og andre lignende uttalelser. Er hun lei seg er det neineineineiiiii det går i . Hun har også begynt å gjøre borte bø, så lenge ingen sier bø for skummelt eller skvetter når hun sier bø er det greit. Hun blir fort redd viss pappa skvetter når hun titter fram fra teppet..... eller hvis vi later som vi skriker når hun f.eks tar sutten...... Veldig rart å måtte passe på og være forsiktig hele tiden, men så lenge det går framover og hun blir tryggere og tryggere er jo det det viktigste. Nå har hun forresten lagt om til mer "vanlig" baby døgnrytme dvs opp i 6-7 tia istedenfor 10-11 som det var tidligere. Men selv om det er tungt på en lørdags morran er det noe vi ser som et sunnhets tegn. Stadig mere normaliserte forhold heldigvis. æææææææeæeæeæeæe sier hun og banker seg på brystet søte vesle jente. Det var jo veldig rolig og avslappende de dagene vi bare hadde henne å konsentrere oss om men det var jo desto bedre når de store også kom hjem. Hun syns det er stor stas når de prater med henne og raser med henne. Nå begynner det jo å nærme seg Oslo tur. 10.april har hun time til innleggelse så det blir jo spennende å se hvordan det blir. Vel vel det er vel bare å vente å se......