Små framskritt stadig vekk

Ska si tia går fort, mellom masteroppgave skriving og tre barn og alt d fører med seg. Nå har det vært vinterferie og de to største har vært avgårde med bestemora på hyttetur. De var jo blittt de racerene på ski når de kom hjem. Var en tur å gikk med de her en dag og det var litt av ett tempo, til og me vesle store 6 åringen legger avgårde i god fart. Mamma må nok trene for å holde følge framover..... Isabell har ikke vært på skitur ennå, hun sitter ikke så godt selv ennå så tenker det er litt tidlig med sånne utflukter, ikke at vi har noen pulk heller da om vi skulle bli fristet til å ta en tur alle sammen. Men nå har hun i allefall fått solbriller og utejakke og kan sitte oppe i vogna når vi er ute. Spennende å se litt mer av verden nå som  hun blir større. Hun holder i allefall hode sitt fint selv og blir stadig sterkere i ryggen, selv om den ennå er litt krokete når hun skal stå eller sitte. Beina bynner å bli mer avstiva og da begynner det jo å bli stas med hopping. Syns det er så artig å komme litt opp i verden :) Ellers kan man jo si at maten fortsatt går trått. Hun spiser litt banan pære og også grøt, men det er ikke noe å bli mett av ennå. Hun lager masse grimaser, gjeiper og griner på nesa, klarte til og med å gulpe litt her en dag sånn bare for å demonstrere hvor lite hun hadde lyst på maten. Men vi fortsetter med stor??? entusiasme og prøver stadig å få i henne noe. Hun har stoppet litt i vektoppgangen etter at hun startet med MME men har økt litt på Infantrin om natta så da ser det ut til å gå rette veien igjen.

Humøret er stadig bedre da, det er jo en positiv ting. Hun har gått fra å være ei veldig skeptisk og nervøs lita jente til å bli nokså harmonisk og blid. Ligger stadig å serverer de herligste smil og en og annen liten latter. Det er så deilig å se at hun har det bra :) Ho er relativt skeptisk til andre fortsatt men til sine nære og kjære er hun bare herlig. Pludrer og babler gjør hun mye av, hermer masse etter lyder og sier mye mmamma baaabaa blabla og andre lignende uttalelser. Er hun lei seg er det neineineineiiiii det går i . Hun har også begynt å gjøre borte bø, så lenge ingen sier bø for skummelt eller skvetter når hun sier bø er det greit. Hun blir fort redd viss pappa skvetter når hun titter fram fra teppet..... eller hvis vi later som vi skriker når hun f.eks tar sutten...... Veldig rart å måtte passe på og være forsiktig hele tiden, men så lenge det går framover og hun blir tryggere og tryggere er jo det det viktigste. Nå har hun forresten lagt om til mer "vanlig" baby døgnrytme dvs opp i 6-7 tia istedenfor 10-11 som det var tidligere. Men selv om det er tungt på en lørdags morran er det noe vi ser som et sunnhets tegn. Stadig mere normaliserte forhold heldigvis. æææææææeæeæeæeæe sier hun og banker seg på brystet søte vesle jente. Det var jo veldig rolig og avslappende de dagene vi bare hadde henne å konsentrere oss om men det var jo desto bedre når de store også kom hjem. Hun syns det er stor stas når de prater med henne og raser med henne. Nå begynner det jo å nærme seg Oslo tur. 10.april har hun time til innleggelse så det blir jo spennende å se hvordan det blir. Vel vel det er vel bare å vente å se......