På vei opp og fram

Det er så morsomt med sånne babyer :) Spennede å se hvem de ligner, artig å følge med når de utvikler seg og får mer og mer sin egen personlighet. Syns at den vesle frøkna tross sine knapt 8 mnd allerede har fått masse personlighet. Viljestyrke er vel en av de mest fremtredende egneskapene vil jeg si. Det viste seg jo allerede fra fødselen at denne jenta hadde masse viljestyrke til å komme over alle de store utfordringene hun sto ovenfor. Kjempet som en ordentlig helt gjorde hun vesle dokka vår. Og nå også ser det ut som det hun bestemmer seg for å klare det får hun til på ett eller annet vis. I går bestemte hun seg for at nå var det nok ligging på ryggen og pludre. Nå var det på tide å komme seg over på magen og fram her i verden. Å ligge på rygg og løfte rumpa var ingen effektiv måte å komme seg framover på! I hele går og mesteparten av i dag har hun ligget på magen med hodet høyt hevet og krafset med armene og kravlet med bena for å komme seg framover. Sint som en liten lemmen har hun vært og fortere både sulten og trøtt av alt arbeidet. Men du verden så effektivt, ser stooor framgang allerede mye mer sterk og stabil i ryggen enn hun har vært før. I går hadde hun rullet bort til bordet å begynt å dra ut diverse papirer ol derifra med stor entusiasme. Studerte hvert ark og hver reklame nøye på begge sider og selvfølgelig måtte smaken testes ut også. En helt ny verden som åpner seg for henne. Hun ligger jo litt etter sine jevnaldrende men det går stadig framover jevnt og trutt. Tidliger har hun jo ikke ville ligge på magen nesten så de siste dagen har det jo skjedd ett stort hopp!! I tillegg har hun bestemt seg for at nå er det slutt på tiden som B menneske. Det starte jo som tidligere nevnt med at hun sluttet å sove lenge om morran, nå får hun stort sett sagt hade til de to store før de går på skolen, hender hun sover til 8 men det er også grensa. I tillegg har hun begynt å legge seg om kvelden. Blir rett og slett så trøtt at hun bare må legges og sover så godt som bare det gjennom natta, snakker om å ta saken i egne hender. Hadde hun kunne prate er jeg overbevist om at hun hadde sagt: mamma no e d på tide at eg får legge meg om kvelden 9 e passe tid ikke 11-12 tia. Og så lenge hun får ligge ved siden av søster eller bror er hun ikke avhengig av en av oss der for å få sove heller. Det gir jo nye muligheter for litt voksen tid også noe det ikke har vært noe av her i huset etter at vi kom hjem (med unntak av kvelden på valentines dagen). Jaja det skal ikke så mye til for å glede mamma og pappa og det aller viktigste er jo at alle barna har det bra og koser seg. Ole Sigurd er blitt så trygg på Isabell nå, løfter henne opp med største selvfølgelighet og trøster og leker masse mer med henne enn før. Mathilde er også veldig flink å være sammen med henne og hun lyser opp forventningsfult hver gang hun kommer til hva morsomt hun skal finne på i dag. I morra skal vi feire 7 års dagen til Mathilde noe som blir stor stas. Tenk så stor hun er blitt allerede, tia går såå fort og søndag er Isabell 8mnd alt.