Nok mat har tydeligvis gitt masse overskudd for frøkna. Fra å vakle sine første nusselige skritt er hun nå blitt veldig flink til å gå ENDELIG!!! Det var virkelig en seig milepæl for henne og det har gjort henne så godt å få det til. Å slippe å krabbe rundt med nesa i gulvet har gitt henne en helt ny opplevelse av verden. Hun sjangler nå litt bredbent avsted til tider ennå, men nå er det nesten aldri at hun foretrekker å krabbe lenger, mend unntak av bakker og veldig ulent terreng. Stabber avsted og er så fornøyd. I tillegg klatrer hun opp overalt, på stoler, sofa, stiger, krakker osv.... alt er gøy å klatre i men ikke alltid like ufarlig og enkelt. Det er mye pass og diskusjoner om hvor man faktisk kan klatre, men bare det å ha kommet til "klatrestadiet" er jo en stor greie for henne. En helt ny radius å utforske er jo helt hærlig når man er to år. Heldigvis eller hva man skal si.....er hun en stooor fan av å være ute "æ finne goa, æ gå ut å håppeline" er mye brukte uttrykk. Vær og uvær ingen hindring ut skal hun, henter dress og sko samt pappa eller mamma sine sko om vi ikke tar hintet i første omgang. Timer kan tilbringes på trampoline, desse og sile og hun er blid som ei sol når hun får være ute.
Blid er hun forresten nesten hele tiden, prater og babler om hverandre stadig med mer avanserte ord og uttrykk. I tillegg kan hun masse barnesanger som hun ivrig deler med oss. Når hun synger har hun veldig klare ord og hun husker tekstene nokså fort. Det har blitt noen timer med barnemusikk i løpet av sommeren for å komme gjennom kjøreturer til Nordreisa og Steigen. Men hun koser seg stort sett i bilen i allefall 2-3 timer av gangen så vi er godt fornøyd med det. I sommer har vi jo farta litt, 5 uker har Ole og ungene vært mer eller mindre på reisefot, jeg 4. Det har gått utrulig bra, ungene har holdt seg friske og de er fornøyde uansett hvor vi er. Isabell reagerer ikke mye på nye steder lenger og er blitt litt bedre med tanke på nye mennesker. Hun springer ikke akkurat bort til folk, men tåler at andre er rundt henne og snakker med henne. Hun er også veldig glad i babyer, noe som passer veldig bra siden hun har 3 søskenbarn fra 1 år og ned som hun har truffet i sommer, samt noen flere 4-5 mnd babyer. Isabell er sååå forsikig med de små, stryker og susser på de og bare koser. tydelig at hun sjønner at hun må være forsiktig. Det er så søtt å se på :)

Har i tillegg nådd flere milepæler i sommer. Første gang hun har vært passet i våken tilstand (utenom barnehagen og et par ganger som baby), første gang andre har lagt henne om kvelden og første gang vi har gått fra henne før hun har sovnet etter hun har lagt seg. Trur nok de meste har vært værre for foreldrene enn for henne, men det har vært vanskelig siden hun tidligere var så utrygg på alle. Men for all del, det har vært kjempedeilig å se at det går ann, og at det går bra :) Må bare ta ting i små skritt og i eget tempo så ordner det meste seg.
Nå er Isabell tilbake i barnehagen, godt fornøyd med det! De syns hun hadde vokst masse i sommer de også så nå er hun kanskje bedre rustet for å skulle tilbringe to dager i uka i fjæra og lavvo som toåringene gjør i friluftsbarnehagen hun går. Er veldig spent men har stor tru på at det går kjempefint, de er så flinke med henne i barnehagen.
Tenk at Isabell er blitt to år!!! Syns det er evigheter siden vi var på rikshospitalet og hun ble født, men syns likevel tiden går alt for fort og at hun blir fort stor. Æ sjøl blir det stadig mer av og når vi kalle ho bebi ser ho rundt seg og sir kor e bebien henn...??
koselig å lese!
SvarSlett