Lett å bli bekymret

Det er nå engang sånn at når bebisen har vært veeeldig syk og kjempet for livet opptil flere ganger allerede i en alder av 11 mnd er det lett å bli ekstra bekymret for henne når hun opplever det som for alle andre barn defineres som vanlig sykdom. Nå har hun som nevnt før hatt en runde med forkjølelse og influensa for noen uker siden og det vil liksom ikke gi seg, stadig tilbakevennende stygg hoste snørr og småfebrøs. Har ikke vært hos legen med det siden det virker som det sitter kun helt øverst i luftveiene ikke noe som tyder på at det er noe type bronkitt el lungebetennelse på gang. Feberen er heller ikke så høy litt over 38 men det er jo nok til å få en i utgangspunktet overbekymret mor til å bli ekstra på tå hev. Og når hun i tillegg er slapp og har dårlig matlyst er det ikke noe stas. Trur hun får i seg litt lite mat til tross for at vi gir henne gjennom knappen. Syns liksom hun blir stadig tynnere...... (kan være en innbildning siden hun har vært litt slapp og småspist en stund) Veldig opp og ned i løpet av dagen plutselig i storform leker og sjarmerer så poff er hun fryktelig sliten og vil bare sove.... trur det er tid for å gå til legen med henne mandag om ikke ting bedrer seg veldig i morra. Tenker litt med bekymring på hvordan det skal bli når hun starter i barnehage viss det er sånn at et par timer i åpen barnehage et par dager gir forkjølelse og influensa i flere runder. Kan bli en interessant høst i såfall. Spesielt siden jeg må finne meg en jobb, dvs være nyansatt ett sted, litt høyere terskel for å være borte en masse i starten av en ny jobb enn om man har jobbet et sted over lengere tid. Men må man så må man.....Hun er ikke syk nok til at man får omsorgspenger for å være hjemme med henne på heltid og det å være hjemme med bare kontantstøtte er ikke akkurat noe som økonomisk er lett å få til. Så jobb må det bli og dermed barnehage også. Sukk ikke så lett å la være å bekymre seg akkurat. Blir bebisen frisk snart? Blir det for stor påkjenning å begynne i barnehage.? Hvordan blir det når to foreldre har vært hjemme ett år og begge plutselig skal begynne å jobbe? Får man seg en jobb i det hele tatt? Hvordan skal sommeren bli om Isabell skal være syk/halvsyk og ikke er i form til å gjøre så mye utenfor huset? Blir sommeren kjedelig for de to store barna? Tør vi dra på ferie....enn hvis ho blir syk når vi er borte....Huff, denne bloggen er visst blitt litt av en klagemur for tiden, ikke helt det som er meningen, men lett for at det ender opp sånn likevel.

Må i allefall si at jeg er utrulig fornøyd med egen innsats på den berømmelige masteroppgaven, å få B på den med alt styret som har vært ekstra her det siste året og alt som har tatt fokus fra oppgaven anser jeg selv som nokså godt gjort. Er veldig veldig fornøyd med det, siden det var målet mitt før alt det ekstra med Isabell oppsto. Littegrann selvskryt må til i blant :) Ellers lurer vi ennå på hva vi skal bruke resten av sommeren til nå som huset snart er ferdigmalt takket være min minstebrors store innsats om innleid maler. Det var midt i blinken å få hjelp til det prosjektet akkurat nå! Kjenner jeg oss rett så blir det vel sånn at når vi ikke har noen planer blir det bare surr til sommeren er slutt. Æsj nå er det på tide å slutte å klage å gå og legge seg!!! God natt

Fotballsøster

Føltes ut som vi stadig overkommer nye "ting" med Isabell, gjøremål som tidligere har vært en selvfølge har med henne blitt mer en utfordring som bringer med seg tusen bekymringer. I helga har vi vært på fotballturnering med storebror. Hele familien på fem i hytte uten innlagt vann i to dager. Det hørers kanskje ikke ut som en stor sak men for Isabell som er avhenging av rent og sterilt utstyr medfører det problemer, ikke uoverkommelige problemer men dog. Dessuten var vi på fotballturnering i hele går noe som gjorde mating i knapp med pumpe litt utfordrende. Heldigvis var været så bra at det ikke hadde vært noe problem å sette på maten ute i vogna. Det hadde seg jo sånn at vi var ute å kjørte eller innomhus ellers når hun skulle ha maten sin så det gikk igrunn bedre enn forventet. Så det som de aller aller fleste av bekymringene vi hadde i forkant av turen ble ingenting av. Alt gikk igrunn veldig fint. Litt sene kvelder og mye fra det ene til det andre, men vesla var blid og harmonisk hele tiden og godtok både det ene og det andre.  Blant annet var hun ute mer denne helga enn hun har vært til sammen tidligere i sitt liv så det lover jo godt for å kunne bli med på fjellturer og strandturer senere i sommer. Selv om ting gikk veldig bra merkes det at vi har med oss ei jente med litt ekstra behov. Masse ekstra utstyr å pakke med seg ( utstyr til ernæringspumpa, sprøyter, sterilt vann, medisiner etc), maaaange ekstra bekymringer (enn viss knappen detter ut, enn visst hun ikke vil sove, enn visst hun blir syk hvor syk skal hun bli før vi kontakter sykehus osv osv osv). I tillegg krever hun mer av oss enn de andre gjorde sånn rent babymessig som jeg har skrevet så mange ganger før vedrørende mating, soving og det at hun er så skepisk. De to store er da veeldig enkle å selvdrevne å ha med seg så det lar seg jo gjøre det meste. Men man ønsker jo å ha tid til dem også og at de skal føle at de blir sett og hørt nok. Tror vi klarer det sånn passelig bra men føler jo til tide at det blir for liten tid til alle tre........ Men selv om det er mye ekstra rundt Isabell overrasker hun jo stadig positivt med å være mye enklere å ha med enn man kanskje skulle tru. Med litt unntak av bilkjøring da, der går det ikke så alt for bra for tia. Dvs det går bra så lenge hun er våken  og når hun sovner, men hun sover veldig kort i bilen og våkner lenge før hun er klar, noe som resulterer i gråting og gråting.........må liksom stoppe bilen ta henne ut en tur så hun våkner helt før det er greit å fortsette turen. Litt utålmodig er hun nok i tillegg. Det var veeeelig godt å komme hjem igjen da for alle sammen men spesielt for henne hun bare ligger på gulvet å pludrer og leker  såååå fornøyd med tilværelsen. Vi puster lettet ut over at turen ble så bra og at vi har klart å overkomme denne utfordringen også.....hva blir det neste? Ferietur til Sverige, flytur til Bergen, biltur til  Nordreisa eller Steigen ( det har hun jo gjort før med stort hell forresten) Det er jo uante muligheter for sommeren......lite planer lang ferie herlige barn og godt vær !!!!! Kan det bli bedre????

Den første forkjølelsen

Ja ja det er vel ikke til å unngå det måtte jo komme en forkjølelse snikende i hus før eller senere, heldigvis va de mer senere enn før for Isabell sin del. Hun har vært nokså snørrete og hostete de siste dagene med litt feber. Humøret har vært godt men matlysten har vært pyton dårlig......Blir ikke å tippe 8 kg med denne spisinga.Sikkert ubehagelig i halsen å svelge mat i tillegg til at det stadig popper fram nye små tannebisser. Nå er det tre nede og tre oppe og en oppe til er på vei.....Får vel bruk for de før eller siden til spising vil jeg tru, bare ikke akkurat i disse dager.... Dermed har vi gitt endel mat på knappen noe som fungerer mer eller mindre bra. Små mengder 20-40 ml fungerer stortsett bra så lenge det ikke kommer for fort. Men mengder på 60 ml og over er vanskelig å holde inne. Slimete og hostete hjelper jo ikke når man hoster til man brekker seg og spyr opp maten.... Vel vel det kunne jo vært værre. Ikke masse feber ikke store problemer med å puste selv og ikke antydning til lungebetennelse eller annet som ville gjort at hun måttte legges inn på sykehus. Så vi velger å se det positive i det tross alt, det er vel greit å prøve seg litt med influensa/ forkjølelse mens mamma og pappa fortsatt e hjemme og ikke må ta fri fra jobb. To dager i åpen barnehage var det som trengtes, evt har storebror dratt me no snusk hjem for han har akkurat det samme som Isabell. Nå er det forresten klart at hun starter i barnehage 15.august noe mor gruer seg nokså mye til kjenner jeg! Litt avhengig av hva slags jobb jeg får meg hvor mye hun må være i barnehage, men hadde vært kjekt å kunne vært litt deltid til å begynne med i allefall. Hun er jo veeeeldig skeptisk til fremmede og alle voksne i grunn fortsatt så er jo litt spent på hvordan hun takler barnehage. Men også det går framover med babyskritt, bokstavlig talt, onsdag fikk fysioterapeuten til og med lov å løfte på henne uten skriking og også andre har fått holde henne uten at hun griner i allefall i korte perioder. Satser på at det også går seg til etterhvert......litt tungvint å ha det sånn i grunn. Ellers øver og øver hun på å få rumpa opp så hun kan krabbe, ikke helt der ennå men neeeesten bare bittelitt som skal til nå, får så lyst å hjelpe henne men det er jo en ting hun må finne ut selv strengt tatt. Kan jo ikke holde henne hver gang hun skal krabbe tross alt. Hun er no så søt her hun ligger ved siden av meg på matta si og pludrer og synger til boka si ordentlig kosejente er hun :) Håper bare hun blir frisk nok til å være litt mer ute snart.......

snurrejente

Ja tia går i grunn fort gitt, ikke til å tru at det er straks ett år siden jeg ble innlagt på rikshospitalet for å vente på den vesle jenta som vi ikke ante om hvordan det kom til å gå med........ Mye har skjedd i løpet av året, det har jammen vært mye dramatikk en periode samt usikkerhet, masse ekstra arbeid og til tider kaotisk...... Så når man da ser på det vesle nurket som stadig blir større til tross for at hun ikke går så mye opp i vekt som ønskelig, kan man jo ikke annet enn å syns man har vært ekstremt heldige. Hun er jo både frisk og på vei opp og frem og har ikke tilsynelatende tatt alt for stor skade av sin noe tøffe start. Hun er jo fortsatt veeeldig utrygg på andre voksne og lar seg ikke handtere av andre. I tillegg sliter hun jo litt med å få i seg nok mat, lett for å spy opp om det blir for mye servert. Men dette er jo bare småtterier i forhold til hva vil så for oss og til en viss grad kunne forvente utifra hennes situasjon. Er så takknemlig for at hun har det så fint og at vil har fått lov å bli en familie på fem.

Nå har hun vært to dager i åpen barnehage, tenkte det var en fin måte å introdusere andre unger, masse støy og andre voksne på i "trygge" omgivelser med mamma og/eller pappa tilstede. Ser ut at hun syns det er stor stas, lekte med leker og prøvde å strekke seg etter de større, vil sååååå gjerne komme seg opp og fram nå. Ekstremt frustrert til tider da hun kommer alle andre veier enn framover, drar seg bakover og snur seg rundt seg selv lett som bare det. Er stadig opp med magen men da blir balansen dårlig, mye jobb og mye tålmodighet for å få alle ting til å fungere sammen på dette stadiet dvs like før hun knekker koden med krabbing og sitting. God fart har hun bortover gulvet da så det meste er innen rekkevidde, har begynt a baby sikre huset nå etterhvert som hun kommer seg rundt. Veldig spennende tider for henne. Hun lærte og i åpen barnehage at om man skal bli hørt må man skru opp volumet, så nå roper hun både der og hjemme så det høres, skulle ikke tru denne jenta har lungeproblemer. Kjempetøff der hun ligger på magen  og heiser seg opp på armene så hun står helt i bue og roper av full hals, kan ikke anna enn å flire. I tillegg er det nå blitt veldig populært å kaste ting, sutter skjeer, leker, flasker you name it.... alt man får tak i kan kastes så ler man rått og tannløst etterpå, hvem kan vel motstå å le tilbake da?? Det syns hun jo er ekstra gøy og kaster ennå mer vel vel kanskje ikke så lurt på sikt men veldig søtt nå.

Hun har også fått seg noen nye ritualer når hun skal legge seg, står på alle fire omtrent til hode ramler ned på puta og legger seg på magen så ofte hun kan. Har aldri sovet på magen før så det er uvant men ser ut at hun syns det er veldig godt. I tillegg har hun funnet ut at å sove på tvers av senga er myyye bedre enn på langs for da kan hun ha hode borti mamma og bena på pappa og hun kan spinne 360 grader rundt seg selv. Ikke riktig så praktisk for oss voksne da hun tar over 70 cm av senga og gir oss ca en halv meter hver å sove på. Trur d er på tide å få opp sprinkelsenga nå......Har sagt det før så vi får se om det blir denne gangen. Isabell har forresten og prøvd bæremeisen sin noe hun likte godt så nå håper jeg at vi får til i allefall de korteste 10 på topp turene med hele familien, vi trenger å gjøre noen familie aktiviteter sammen nå. Dess mer hverdag vi kan ha der alle er inkludert dess bedre.

Verdens fineste barn på 17.mai