Det går mye opp og ned for tiden gitt, ene dagen er alt mørk og tungt mens neste er det stort sett optimismen som råder. Veldig slitsomt å forholde seg til så store humørskifter men det er vel bare sånn det er så lenge man ikke vet noe mer. Har nå fortalt om babyens tilstand til stadig flere personer, å stakkars deg sier de fleste hvordan går de med deg??? Det går jo ikke så veldig bra med meg, men det er jo tross alt ikke jeg som har kun 50% sjanse for å overleve, jeg er jo voksen og kan takle dette på en eller annen måte…… Det er verre for lille baby og de to store søsknene som ikke er modne for å takle slike utfordringer, de er blitt veldig tankefulle og litt triste når det blir snakk om babyen i magen. Men lillebaby selv ser ut til å ha det bra om enn så lenge, hun sparker og kravler rundt i magen og gir seg til kjenne både sent og tidlig. Det er en hærlig følelse å kjenne liv og røre i magen, da vet vi jo at hun har det godt der hun er. Håper bare av hele hjertet at hun får lov å bli en del av familien vår mer enn i et par dager vi har så veldig lyst å bli kjent med henne alle sammen. Lurer litt på om det hadde vært lurt å finne et navn snart, ,men det er jo alltid vanskelig å si før babyen er født. Vil gjerne ha et navn som passer litt med de andre og et som er sterkt i tillegg sånn for sikkerhets skyld. Nå er det uke 22 og jeg føler meg endelig litt i bedre form, har vært forkjølet og hostet grusomt hele mars men nå er det heldigvis litt på retur. Alt som er bra er bra har ikke hørt mer om fostervannsprøven så det er jo også positivt. Får prøve å fokusere på det positive og glede oss over de tingene som er bra i hverdagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar