Kom til Ultralyd time, hadde med meg ei gode venninne siden Ole var i Thailand på tur, ungene var på vinterferie med bestemor. Det startet så bra, syns det var så koselig å se den lille babyen som viste seg med all sannsynlighet å være ei jente J hun var så fin der hun lå og sprellet med armer og ben og snudde seg litt rundt. Jordmora gikk gjennom alle delen av kroppen, hode så fint ut, armer og ben var normale etc helt til hun kom til brysthulen, der lå det en uregelmessighet som ikke stemte med anatomien Det var og et annet problem nemlig at hun ikke så magesekken noe som heller ikke er normalt, den må jo være ett sted…… Var ganske rolig og avslappet egentlig, jordmora var så flink og rolig at det føltes ikke som det var noe alvorlig på gang. Men det er jo klart at alle ting som ikke er normale medfører ekstra bekymringer og man tenker jo sitt om all mulig risiko og komplikasjoner. Lege ble så tilkalt for å se på babyen og ettersom tiden gikk og det varte og rakk før jeg ble tatt inn igjen begynte jeg å få en dårlig følelse i magen kanskje var dette ikke så bagatellmessig som det først hørtes ut som. Legen ville bare ta en titt først, fant ikke ut noe mer enn jordmoren men fant ut at det kom en lege tilbake mandag som var velkvalifisert til å kunne diagnostisere dette. Ringte Ole på ettermiddagen, Fikk fortalt hvordan ting lå ann og hørte han ble nokså stille og betenkt i andre enden. Klarte ikke å la være å gråte. Stakkars lille baby var det som slo meg mest…… og stakkars Mathilde og Ole Sigurd som gleder seg så stolte til å få en baby i huset, hvordan kan man fortelle noe sånt til dem??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar