Ikke bare stress men kos også :)

Det å komme hjem var en stor overgang for oss alle, nå skulle vi liksom "tilbake til hverdagen" Vel vel store endringer var det jo såklart med ei jente som krevde såpass mye ekstra men også masse kos. Storesøskene fikk mulighet å bli kjent med henne og trygge på at alt gikk bra med henne og det samme fikk vi. Ettersom tiden gikk og vi og slappet mere av, ble Isabell også roligere og mer avslappet. Hun gikk fra å helst ligge på fanget og nesten krampeholde i en av oss til enhver tid, til å slappe av og kose seg på gulvet. Vi valgte å være mest mulig hjemme med henne den første tiden, både for å ha tid å lære henne ordentlig å kjenne og for å unngå å utsette henne for unødig smitte. Det var jo ikke til å legge skjul på at hun var litt annerledes enn de andre ungen sånn i reaksjoner og væremåte. Hun skvatt lett, var nokså utrygg og gråt gjerne for sikkerhets skyld om hun trodde det skulle skje noe ubehagelig. Virket som hver gang noen tok på henne utenom oss forventet hun at noe ubehagelig skulle skje, en vaksine?? en ny sonde?? en blodprøve?? eller annet som ikke var noe godt. Stakkars lita hadde jo et nokså annet erfaringsgrunnlag enn de første hvordan det var å være lite baby.

Det var mye som skulle skje rent praktisk rundt henne den første tiden, oppfølging på barne poliklinikken, oppfølging ang trykk i lungekretsløpet, fysioterapi, ergoterapi, spiseteam med ernæringsfysiolog, sosionom, helsesøster med influensavaksine, rs vaksine (hver mnd) vanlige vaksiner og kontroller. Det var omtrent en heltidsjobb å få med seg alle de ulike avtalene.
Men det skal jo sies at vi er glad for den tette oppfølgingen og stadige forsikringen om at alt var bra med henne, og at ting gikk den rette veien.

Det hun slet og sliter mest med er å spise selv. Amming gikk helt skeis dessverre hun bare skriker og skriker og vi får det rett og slett ikke til. Det var jo så lett med de to andre og desto mer frustrerende denne gangen. Da ble neste å prøve flaske noe som går til en viss grad, noen ml hist og her fulgt av masse hosting svelging feil, gråt og frustrasjon.  Vel vel sondemating fungerer jo godt det i allefall. Vokser og legger på seg jevnt og trutt. Da vi dro hjem var hun 6 uker og 4680g og da hun var 3 mnd var hun 57 cm og 5560g god å rund er hun blitt. Nydelige vesle jenta vår <3 som er blitt det nye midtpunktet i familien.