Etter den første tiden hjemme var unnagjort i en blanding av stress, frykt, glede og panikk var det mange praktiske ting som skulle på plass rundt Isabell
1) Ikke bli syk om det kan unngås? Sterilisering, spriting, vaksinering, skjerming
2) Hvordan skal Isabell spise? sonde i nesen PEG sonde (i magen) knapp, pupp, flaske
3)Søvn hvor ofte,, hvor, hvor mye
4)Utvikling holde hode, rulle fra rygg til mage og motsatt, sitte, ta tak i bena, symmetri
5)Kombinere en baby med masse ekstra behov med et "normalt" familieliv og to andre barn
6) Trygghet og nærhet, en voksen ressurs til enhver tid eller selvstendighet og trygghet i å vite at vi er der og kommer tilbake.
7)Hva skal Isabell spise Morsmelk, Infantrini, grøt, vann, annet
Skal komme tilbake til disse tingene etterhvert.......
Det viktigste er jo at alle i familien har det godt og føler at de blir sett og at det er tid til dem. Merker på ungene at dette siste året har preget dem masse. Ole Sigurd er blitt veldig alvorlig og bekymret, ennå mer enn før. Mathilde har hatt en bratt læringskurve fra minste jenta til stor selvstendig jente med mye alvor å forholde seg til. Og vi foreldre har vel aldri vært så slitne og hatt så mye alvor å forholde oss til. Har helt klart vært det tyngste året for vår lille familie så langt. Men må jo legge til at det også har vært ett fantastisk og litt uvirkelig år i og med at vi fikk beholde vår lille kjempe sterke jente i tillegg til å ha to fantastiske store og flinke barn. Vi har og hatt kjempegod støtte fra vår flotte familie på begge sider samt gode vennner underveis noe som har vært uvurderlig for å takle tiden som har vært. Dette er vi er uendelig takknemlige for hver eneste dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar