Farvel 2012 velkommen 2013

Vil bare ønske alle et riktig godt og bekymringsfritt nyttår!
Her i huset har 2012 vært et nokså strevsomt og utfordrende år for vår lille flotte familie. Men skal ikke klage, alle er friske og har det bra og som jeg nok har nevnt før etter sitat av min kloke venninne: de fleste bekymringer blir det ingenting av.....heldigvis. Selv om 2012 har vært tøft så har det vært lettere enn 2011 så syns vi er inne i en god trend........Ting går seg til sakte men sikkert, og det kunne definitivt vært mye værre!!

Vi ser fram til 2013 :)

Juletid = tid for ny oppsummering!

Tenk at det allerede er jul igjen, et år går så utrulig fort og det er så mye som skjer. Her i huset er det stoore forandringer som er skjedd de siste året. I fjor var både jeg og Ole hjemme, Isabell var knapt begynt å snudd seg, hun hadde nesesonde, fikk all maten via ernæringspumpe, jeg pumpet melk til henne og vi brukte masse energi på å holde huset og tilværelsen så bakterie og virusfri som mulig for henne. Det var et voldsomt styr døgnet rundt og jeg kan knapt nok huske verken jula i fjor eller barndåpen til Isabell. Trur jeg var i en evig litt sånn panikkaktig døs gitt......Det å tilpasse det å ha en syk baby i huset med hverdagslivet til to friske unger var en stor utfordring. Men som jeg har skrevet i løpet av året så har jo ting stortsett gått framover med Isabell og vår lille familie. De store ungene er blitt trygge og avslappede rundt henne. Nå tøyser og leker de med henne og søskenbåndene blir stadig tettere mellom de tre. Nå er det jo ekstra stor stas siden språkutviklingen har virkelig løsnet i det siste. Nå hermer hun mer og mer etter ord, synger bæ bæ (lille lam...) svarer med rette lyder når søster spør hva sier kua (møøø) hva sier katten osv..... Utrulig morsomt å følge med på, og veldig artig for henne selv når hun sjønner at det er rette ord og lyder og at vi kan forstår det hun sier. Andre populære uttrykk er nei (passer stortsett til det meste.....) æsj, lys, mamma og nam nam. Det er jo litt sånn at når man har en unge som har vært gjennom så mye som henne, fått så mye medisiner osv blir man jo litt bekymret for om alt er som det skal. Vil hun utvikle seg normalt eller vil hun bære preg av sin vanskelige start på livet..... Da er gleden desto større når man ser at ting fungerer som de skal. Alt tar riktignok litt lenger tid enn det som ofte er vanlig, selv om vanlig kan være så mangt.... Det tar lenger tid enn det vi har vært vant til med de andre i allefall. Det gjelder både det motoriske, det sosiale og ellers. Men alt går sakte men sikkert framover i klassisk Isabell stil :) Når vi nesten har gitt opp så plutselig er det på plass, sånn var det med krabbing, mageleie, spising og andre unger.

I barnehagen har det gått litt opp og ned, hun startet veldig bra og vi ble så positivt overrasket over hvor lett hun godtok å være der. Så var det en periode som var veldig tung både for henne og de rundt henne, da var hun veldig avhengig av en av damene i barnehagen og var veldig usikker og utilpass om dagen. Utrulig tungt å sende henne avgårde når ting er sånn.... Det hjalp litt at vi justerte på to ting, for de første gikk Ole ned til 80% jobb dvs at han og Isabell har fri en dag i uka (ikke ett økonomisk sjakktrekk, men helt nødvendig for Isabell). I tillegg justerte vi på matregimet hennes, fylte mer på knappen uansett om hun spiste eller ikke, samt ga mer væske etter måltidene. Det gjorde at ikke bare ble hun mer fornøyd i barnehagen, hun fikk mer energi og gikk opp i vekt for første gang siden i mai (dette var oktober). Hun har vel gått opp under en kilo i vekt i løpet av dette året og dette med å få i seg nok mat har vært en av de andre store tingene vi har brukt mye energi på. Hun spiser til tide godt selv og med stor entusiasme, men så kommer det ting som tenner......forkjølelse.....omgangssyke...... og annet som gjør det vanskelig å få i henne mat i perioder. Hun har jo knappen der vi kan gi mat, men det er begrensninger for hvor mye hun tålererer å få der også. Hjelper jo lite å dytte i mat om hun bare spyr det opp igjen. Hun er heldigvis ikke plaget med refluks og oppkast til vanlig noe som vi er veldig glad for. Helt ferdig med alle medisiner heldigvis :) I tillegg har vi sluttet å gi noen måltider via ernæringspumpe noe som var en stooor milepæl her for noen uker siden. Nå får hun bare vanlige måltider som alle andre, og i tillegg får hun litt om natta når hun våkner, hun har jo vært vant til å få mye av dagens mat/næring på natta så vi prøver å venne henne gradvis til at det er mer og mer spising om dagen og mindre om natta. Hun er veldig glad i mat og spiser stortsett det meste (ikke ris, det anser hun som rusk og kaller konsekvent æsj) Hun er også veldig tålmodig å kan sitte ved bordet i lange tider, til storesøskenes frustrasjon som må vente på henne ( i allefall noen ganger)


Nå er jo alle avgårde om dagen, jeg fikk meg ny jobb i høst etter å ha gjort ferdig masterstudiet i vår. Det var veldig uvant og veldig spennende å begynne å jobbe igjen. Trives veldig godt på jobb, og jobber sammen med masse utrulig dyktige og hyggelige mennesker. Men det har blitt endel reising og lange dager noe som jo er artig men som tar av familietiden. Ikke lett å få tiden til å strekke til alltid, men den supre mannen har stilt opp og vært både tålmodig og forståelsesfull. Man vil jo gjerne være med når det skjer noe, men man vil jo gjerne være mest mulig sammen med familien også, så det er en balansegang der som man bare må finne.  Isabell har til tross for at hun har vært sliten og utrygg til tider hatt veldig godt av å begynne i barnehage. Det har gitt henne en helt annen sosial kompetanse og trygghet. Nå tålererer hun andre voksne mye bedre og har gått fra å hyle hver gang andre unger lagde lyd i fjor til å være veldig glad i å leke med andre barn. Nå leker hun ikke lenger bare ved siden av de andre men også i samspill med dem, det er utrulig flott både å se og for henne å oppleve. Hun er nok fortsatt ikke så lettpasset, og definitivt ikke tillitsfull til andre voksne, veldig tøff på en armlengdes avstand, skravler og smiler helt til folk kommer for nært eller mamma og pappa går litt unna. Men det får vi bare jobbe med, så lenge det er framskritt er det jo håp om at det retter på seg etterhvert.

Når det gjelder søvn sover hun stortsett en lur i barnehagen, hender hun tar en ekstra ettermiddagsdupp der også. Har ikke stresset med det og lar henne sove når hun trenger det. Av og til ligger hun bare litt i vogna og rett og slett hviler seg, trenger noen pauser fra alt styret og støyet rundt seg. Hjemme sover hun i egen seng noe hun ser ut til å like godt. Ligger stortsett i en krøll øverst i senga utenfor dyna.....Kan være værdens hærligste når hun skal legge seg og stå å hoppe, synge og tøyse i opptil to timer, gjennomsnitt er kanskje en halvtime hver kveld. Hun har fortsatt en av oss sammen med seg når hun legger seg, blir veldig usikker når ingen voksne er der, og vi har veldig vanskelig for å gå fra henne. Kjennner det at etter å ikke ha kunne vært sammen med henne på natta (eller hele døgnet) de to første mnd skal det litt til for å kompanser for det. Men vi må nok bare finne en måte at hun kan legge seg selv snart, tar mye tid og mye tålmodighet å vente på at hun skal sovne..

Isabell går ikke ennå, hun følges tett av fysioterapeut som sier hun gjør alt rett bare i sakte tempo, så vi venter tålmodig og prøver ikke å stresse med det. Hun er jo heldigvis ikke tung å bære så det går jo enda ann. Hun går mye langs møbler og krabber som et lyn så hun kommer seg godt rundt for såvidt, men det blir jo mye bæring. I tillegg er hun veldig plaget med stygg hoste og mye slim. Var forkjølet i sommer og hosten ga seg liksom aldri. Kommer og går i varierende grad og er til tide nokså plagsom for henne og tildels hemmende. Gjør jo at det å være ute blir litt begrenset dessverre. Ellers har hun vært mindre syk enn fryktet etter at hun startet i barnehage. Et par runder med influensa og litt omgangssyke er jo ikke mer enn gjennomsnittet. Har jo fått influensavaksine og får synagis (RS vaksine) en gang pr mnd og vi forsøker å ha god håndhygiene for å begrense det vi kan. Men noe må man jo regne med.

Vel det er vel på tide å slutte av, ble jo rene avhandlinga dette. Jeg sitter nå her med en arm som virker sånn halvveis etter å ha falt på isen og tatt i mot med albuen da jeg traff bakken. Den blir jo stadig bedre men det har jo gjort juleforberedelsene noe amputerte. Vanskelig å bære rundt på Isabell er det også. Men Ole og ungene har både bakt vasket og ryddet så det nærmer seg jul i huset. Har til og med satt opp treet alt. Deilige juletid!!! Ønsker alle en avslappende og koselig jul, og et begivenhetsrikt og godt 2013 og håper det er det vi kan se fram mot i vår herlige lille familie :) Syns vi er heldig tross alt at alt har ordnet seg så bra og at ting fungerer så bra som de gjør :)

En reise går ikke alltid som planlagt men man vokser på det!

Det har vært mye reising for familien Ulriksen i det siste. Fra å ikke ha vært omtrent noen steder på et år har vi nå vært både i Bergen i Nordreisa og på Snarum på under en mnd. Det har ikke bare vært enkelt å komme seg dit man skulle når man skulle dit men det ordner seg for snille jenter gutter manner og damer.......Da Ole og ungene reiste til Bergen sent på kvelden var det lange forsinkelser og de endte opp med å komme fram nærmere 01.30 enn 23.30 som allerede var laaangt over sovetid for både store og små. Det gikk bare flott Isabell viste seg å ha storesøsters evne til å bli mer og mer strålende dess senere det ble. Fikk en MMS med de største øynene og det største glise ever tatt en gang sånn etter midnatt. Ingen grunn til sure miner på den frøkna. Storesøster er akkurat samme typen mens storebror derimot er og blir A menneske og blir bare trøttere og trøttere ettersom timene går, da hjelper det jo lite å ha søstre som blir mer og mer gira i grunn kan være hardt å være storebror i sådan stund...
Både i Bergen og i Nordreisa så vi at Isabell hadde blitt stor og tålerant som jeg nok har nevnt før. Mye mer interessert i å prate og leke med søskenbarna sine og nysjerrig på hva de drev med. Mere utholden også når det gjelder forandringer bråk og folk også. Dette er ting som stadig er i bedring, det går sakte men sakte framover så det gjelder bare å gi henne litt tid ser det ut til.

Turen vi hadde til Snarum denne helga i forbindelse med Oldefars bortgang var jo litt av et eventyr for seg i allefall ble reisen nedover litt vel mye for både store og små. Det som skulle være en enkel flytur til Oslo litt sent men ikke helt kritisk for å kunne holde ut ble jo noe litt mer komplisert. Etter en høst med stortsett sol sol stille og klarvær bestemte værgudene eller hvem de nå er som bestemmer disse tingen at ja nå tar vi en høststorm og plasserer den over Tromsø, snøkov kombinert med vind fra helt andre retninger enn normalt gjorde at det ikke skulle vise seg å bli så lett å komme seg fra Tromsø onsdags kveld. Vi endte opp med å sitte inni flyet i over 2timer!!!!! dvs lengre enn det ville tatt å faktisk fly til Oslo, uten å forlate rullebanen i Tromsø. Så bestemte de seg for å vente ennå 2 timer for å se om det ble mulig å fly til Oslo. Da sa imidlertid vi takk for oss etter laaaange timer i flyet med mye gråt og frustrasjon for Isabell. Da hun omsider sovnet, og de to andre også sovnet, var det bare å  vekke alle tre og traske tilbake inn på flyplassen igjen. Klokka var blitt 22.45 snille Silje i kjelleren kom å hentet oss og vi fikk ombooket til morrasflye kl 06.30 torsdag (favoritt tidspunktet å reise på......). Fikk stappet alle i seng og bestilt taxi og grua oss litt til å måtte stå så tidlig opp igjen. Men opp kom vi oss, vekka både store og små barn som var nokså trøtte etter den sene onsdagen. Da var det bare ett problem som gjensto nemlig den bestilte taxien som vi ventet og ventet på. Da det var gått 10 min ringte vi de og de sa de var litt forsinka men var på vei...... gikk ytterligere ett kvarter nå var da klokka 05.50 prøvde å ringe men fikk ikke noe svar. Så i panikk at nå var det virkelig ikke mye tid om å gjøre så vi heiv oss i bilen og kjørte til flyplassen sjøl. Dette var by the way Din taxi et selskap som jeg ikke har spesielt mye tillitt til etter dette, bare sånn at det er sagt. Utruli uproft å ikke gi tilbakemelding, hvor god tid trudde de vi hadde for å rekke flyet???? Undrer meg over at det kan være nødvendig å yte så dårlig service, kunne jo sagt da at dessverre vi kan ikke hente dere ikke bare la vær å ta tlf... Vel vi kom oss til flyplassen da var det vel 25 min til avgang, innsjekkinga var stengt og vi ble litt rådville i grunn. Trilla all bagasjen opp i sikkerhetsktr og fikk etter noe om og men prata oss til å komme gjennom der..... Jeg og Mathilde gikk i forveien mens de sjekka aall bagasjen. Vi sprang (uten sko) gjennom halve flyplassen og til gaten som da var stengt. Fikk prata med en veldig hyggelig mann der som til tross for mangel av innsjekking og ett tonn med usendt bagasje så det som helt problemfritt å la oss få være med flyet. Så da når Ole Isabell Ole Sigurd og securitas mannen med all bagasjen vår (for en service!!!) kom  var det hele i orden. Mye drama før 06.30 om morran med andre ord. Syns alle taklet dette over all forventning og turen gikk ellers greit for seg.

Isabell hadde en veldig fin fremgang når vi var borte, fant seg til rette på nye steder relativt fort og lot både tante onkel bestefar og flere få holde seg uten å skrike. Det var vel fler som fikk holde henne denne langhelga enn til sammen tidligere omtrent. I selve begravelsen var det som hun sjønte at det var noe ekstra, var veldig stille og rolig i kirka bare satt på fanget og klappet etter hver sang. Merker at hun forstår mer og mer nå selv om hun ikke er så stor ennå. Lett å tenke på henne som bebi men hun er jo 15.mnd allerede. Da vi kom hjem etter en knirkefri hjemtur og en veldig koselig langhelg sånn tatt i betraktning at det var en sørgelig anledning var det tydelig at Isabell kjente seg igjen. Hun har lekt masse med lekene sine skravlet og vært i kjempe humør. Ser det er flere ting hun gjør nå som hun ikke gjorde før vi dro. Triller ball og prøver luer f.eks er nytt av dagen......  Syns det er godt å observere at Isabell takler stressende turer stressede foreldre og ting som går litt på halv tolv bra sin alder tatt i betraktning.

Må også nevne at hun nå er passert 8 kg og gått opp 200g i vekt på en mnd, det er ikke mye for de fleste men veldig bra for henne. Første gang hun er gått opp i vekt siden mai så hurra for Isabell. Hjelper tydeligvis med ekstra melk på knappen etter måltidene og melk på knappen om kvelden. Nå har vi også tatt influensa vaksine alle mann og så skal hun starte med synagis vaksine en gang pr mnd for å beskyttes mot RS viruset. Så håper vi på en vinter med lite sykdom i heimen.

En hårfin balansegang

For mye og for lite, begge deler kan være like ille så hva skal man da velge?
Spiser Isabell for mye mat selv får hun lite på knappen og legger for lite på seg. Gir vi henne mer på knappen for å få henne til å legge på seg spiser hun for lite selv og legger fortsatt ikke på seg....Hva da???? Jeg er veldig favoritt av å la henne spise det hun vil selv, syns hun spiser så bra dess mindre vi gir på knappen. Fornøyd og koooser seg med maten mmmm sier hun å smiler og spiser. Eneste jeg er mer favoritt av akkurat nå er å få henne til å legge på seg..... 5mnd uten vektøkning når man er knappe 15 mnd er ikke en positiv utvikling uansett hvordan man ser på det. Nå er både våre venner i spiseteamet og på barnepol veldig flinke så det må jo være mulig å finne en løsning på dette. Tenker muligens det er på tide å kikke på andre mulige årsaker til lite vektoppgang enn bare for lite kalori inntak (noe de ikke tror hun har...) med en søster med cøliaki er det jo en viss fare for at tarmen hennes ikke heller fungere optimalt. Med tanke på at tarmen lå tilfeldig kveila i brysthula fram til fødsel og nå er stappet sånn ca på plass i bukhula er det vel ikke helt umulig at noe kan forstyrrre opptaket??? Ikke vet jeg, blir bare spekulasjoner men det går mye tid å energi disse dager på å prøve å finne årsaken til at ikke Isabell legger på seg......
Ellers går utviklingen sin saktmodige gang for henne. hun går ikke ennå uten å holde seg fast, men blir stadig dristigere når hun hiver seg fra bordet til sofaen på noe ustødige bein. Språket er stadig i fremskritt mye tydeligere og mer bevisste bruk av ord og lyder nå. Ser at hun forstår mer og mer av det vi sier til henne, selv om hun oftest er fristet til å ignorere det vi sier om det ikke passer med det hun hadde tenkt.....Hun svarer nå som regel når vi snakker til henne, ofte med lange setninger med litt vel mange konsonanter og tilfeldige bokstav kombinasjoner, men det er jo et tegn på at hun øver seg. Når man henter henne i barnehagen forteller hun masse babler i vei om dagens begivenheter (i allefall det vi liker å tro at hun prater om... :)) Hun trives fortsatt veldig godt i barnehagen og har adoptert et par favoritt damer på avelingen. De er så flinke der til å få henne til å føle seg trygg og komfortabel.
Hun blir mer og mer opptatt av andre unger, gjerne de som er litt større. liker godt å leke med søster og bror, men syns nok de på 2-3 år er utrulig spennende og fasinerende å være sammen med. Og til vår store glede er de i den alderen veldig snille og flinke med henne som er liten også. Trur ho har blitt mer herda av å gå i barnehagen når det gjelder lyder og det å ha mange rundt seg. I løpet av helga har vi feira storebror sin 10!!!! års dag (store flotte gutten vår) opptil flere ganger med ganske mye lyd involvert. Isabell holdt ut fredagen med ca 20 høylytte 10 åringer utrulig bra, blir ikke lenger skremt så lett eller sliten så fort som tidligere. Også i går hadde vi gjester samt at hun var på Leos lekeland for første gang. Syns der var litt skummelt først men ble nokså tøff etterhvert, klatret silte og lekte med baller før hun åt opp søster sin chips og sovna......

Familielivet er generelt sett nokså hektisk her i huset denne høsten, mye som skjer både hjemme på jobb og ellers. Vanskelig å få tia til å strekke til, skulle så gjerne hatt mer tid sammen med ungene, skulle ha hatt tid til trening, skulle ha gjort mer husarbeid, skulle vært mer sosial......men det er vel sånn det blir. Ole har heldigvis fått innvilget 80% på jobb nå, så da blir det rom for en pustepause i uka for Isabell. Det er så deilig å kunne ha en dag hjemme i løpet av ei uke, håper han setter like mye pris på det som jeg gjorde da de to andre var små.... Vel det er vel på tide å sove litt, konstant søvnunderskudd er og en relativt kjent sak, Isabell sover ofte urolig og mammaen er ikke noe flink å komme seg i seng, ikke en god kombinasjon men en av oss må vel lære før eller siden.

Hverdagslivet omsider

Ja da var vi gått fra å være en familie med to voksne hjemme ett helt år, en mer eller mindre syk bebis og to flotte store barn til å bli en mer "standard" familie på 5. Isabell storkoser seg i barnehagen!!! Bare det er jo nokså utruli, hun gråter ikke når vi går, noe som nesten er litt skuffende men veldig godt.... betyr jo at hun trives og er trygg der. Når vi henter henne blir hun veldig glad, men kan godt fortsette å være i barnehagen en stund til uten problemer. Kan nesten ikke rose nok de flinke flotte damene som har gjort barnehagestarten for Isabell så flott. Hun spiser godt i barnehagen, sover to lurer og leker og tøyser. Fryktelig rart og litt fælt å ikke være sammen med henne om dagene, men betryggende å vite at hun har det bra! Begge vi voksne er nå i full jobb noe som er litt i overkant hektisk. Skal se om ikke Ole kan jobbe redusert 80% fom ganske snart om vi får det til.....skulle gjerne gjort det jeg, men som nyansatt er det lite lurt at de første man ber om er å jobbe redusert. Så om enn så lenge så er det han som får gleden av å kunne være hjemme en dag i uka. Deilig for Isabell og for de andre at det blir ett lite avbrekk i den temmelig hektiske hverdagen.  De to største er tilbake på skolen etter sommeren og de trives nok bedre der enn de ønsker å innrømme. Syns vi har fått nokså bra rutiner nå selv om jeg sålangt har vært mye borte.... Isabell legger seg i 7 tia og selv om vi ligger der til hun sovner ennå......så er det lettere å gå når hun har sovnet og ha på babycall sånn som man vanligvis gjør med småbarn. Det gir jo oss voksne litt bonustid på kvelden noe som er kjærkommet etter en lang periode der det har vært ett eller flere barn tilstede døgnet rundt.

Ellers er Isabell blitt ennå flinkere å spise selv nå, får bare mat på ernæringspumpe en gang i døgnet dvs om kvelden, og det går dager mellom hver gang vi fyller på knappen med mat fordi hun spiser lite. Etter at vi kuttet ut melk om morran spiser hun mye bedre også da og vi får mye mindre stress med å få tid nok til å få i henne maten. Hun liker det meste og spiser gjerne ei brødskive til et måltid noe som jeg syns er bra mengde for en ett åring. Håper det gir utslag i vektøkning snart da.......hun er fortsatt ikke bikka 8kg noe som er litt bekymringsverdig. Men det ser ut at hun får inn maks av det hun klarer, blir det for mye kommer det opp igjen i samme farta. Men flink det er hun uansett, ingen tvil om det.

Nå reiser hun seg å går langs bord, bein senga og alt mulig annet. Ser ikke ut at hun er klar for å gå selv på en stund ennå, men det går stadig fremover. Bare såvidt hun holder seg fast til tider..... hun krabber derimot som en liten rakett og setter seg og opp nå, noe hun ikke har gjort før. Hun er så flink som bare de lille gullejenta. Smiler fra øre til øre vinker og skvaldrer og er stortsett veldig fornøyd med tilværelsen som ettåring :)

Kjenner hverdagslivet kommer litt fort nå

Da var vesle snuppa startet i barnehage. Sjelden har vel en barnehage fått en så hysterisk og nevrotisk mor å forholde seg til, full av skrekkscenarioer og begrensninger i hva Isabell liker og klarer. Og sjelden har det vel vært så mye i begrepet: de fleste bekymringer blir det ingenting av :) Isabell har gjort alle mine bekymringer til skamme, hun lar seg håndtere av barnehage personalet - etter at mamma har fortalt i det lange og det breie om hvordan hun kun lar seg håndtere av familien..... Hun legger seg fint i vogna selv om mamma har sagt at i vogna liker hun ikke å sove. Isabell skriker ikke hysterisk verken når hun blir levert i barnehagen eller hentet enda mamma har sagt at hun ikke har vært borte fra mamma og pappa  mer enn tre timer før og at de bare må ringe om hun er utrøstelig......I tillegg spiser hun ikke så mye som ønskelig men mer enn fryktet tatt i betraktning at det er ennå flere tenner på vei og at det er fremmede som mater henne. Så alt i alt må vi si oss strålende fornøyd me den lille prinsessa, hun overrasker stadig og det er i høyeste grad alltid i positiv retning. Må også få nevne de fantastiske damene som jobber på avdelinga hennes. De har vært helt suverene, hørt på mamma med stor overbærenhet og tålmodighet og vært trygge og positive mot Isabell noe som virkelig har slått bra ut. Isabell lyser opp når hun kommer inn i barnehagen og er veldig avslappet og harmonisk der. Hun er kjempe begeistrert for de andre ungen som alle er mellom 1-2 år. Hun lærere stadig nye ting og strekker seg helt tydelig etter de som er litt eldre og er kommet litt lengere enn henne. Krabbinga går så det suser, hun blir stadig mer entusiastisk til å sitte selv, hun reiser seg opp, drar i duker, åpner skap og slamrer med dører, deilige normale babyting!! Har vært i barnehagen flere timer både torsdag og fredag, så det lover bra for den videre tiden framover. Siden jeg har fått meg jobb og skal begynne onsdag alt så ble det til at vi måtte ha litt bråere tilvenning enn planlagt. Det ser ut til at Isabell akseptere det fint og koser seg. Vi er strååålende fornøyde alle sammen :) Mandag begynner skolen igjen, pappa har startet å jobbe, Isabell i barnehage og mamma på jobb. Ser at det kan bli en hektisk høst for oss som har vært vant til det siste året at både mamma og pappa  og Isabell er hjemme og kan disponere tida fritt. Men jeg gleder med litt også blir deilig å komme i jobb igjen, og det er deilig at det er mulig for oss å ha en hverdag etter ett år som har vært alt annet enn normalt. Trenger litt rutiner og normalisering her i huset nå. Så da er vi klare for høsten både store og små :)

Første dag i barnehage

Da var dagen kommet for Isabell til å prøve seg som barnehage jente. Syns det er fryktelig tidlig men det passer veldig godt å starte nå før jeg får meg jobb. Da kan hun tilvennes sakte og ha korte dager til å begynne med. Isabell hun kosa seg i barnehagen hun, syns det var en flott aktivitet som ho mamma og pappa kunne drive med. Masse leker var det der og mange spennende unger, helt topp!!! Kan være entusiasmen daler no når hun oppdager at mamma og pappa ikke skal gå der likevel, og at det er andre voksne som skal passe på henne om dagen. Kan nok bli litt grining både på mor og datter vil jeg tru.....Vesle bebien i barnehage allerede!!! Hvor ble babytia av igrunn???? Ble jo litt lite av det denne gangen, første 6mnd føltes mest ut som sykepleie og en kamp for å holde henne frisk og mett. Fra etter jul har jeg skrevet masteroppgave, så pappa har fått mesteparten av babytia som har vært da. Ikke rart hun er ekstrem pappajente den vesle frøkna.... Veldig rart for mamma  å ikke være den suverene beste sånn som det har vært med de andre når de var baby, men kan tenke meg pappaen syns det er fint å endeli være best!!! I morra er en ny barnehage dag så får se hvordan det går. Skal og dannes ansvarsgruppe for Isabell som skal koordinere hennes videre oppfølging. Litt ang mat litt ang motorikk og litt generelle helseutfordringer som er ekstra viktig for oss å ta hensyn til. Prøver oss først med at barnehagen gir henne mat rett i sonden når det trengs, hadde vært så kjekt å slippe ernæringspumpa i barnehagen både for henne og for personalet. Så får vi heller revurdere og justere etterhvert som tia går.

Ellers har vi hatt en fin sommerferie, selv om den har vært tilbringt i Nord Norge i sin helhet.....i regn vind og mye 8+ grader der det gjerne skulle vært 18. Isabell er ikke glad i sol og sterkt lys så hun syns det har vært helt greit med "innesommer". Vi andre derimot  hadde gjerne ønsket oss mer varme og sol. Vi har nå farta litt til venner og familie, både til Steigen, Meløy, Harstad, Nordreisa og Bliksvær. Vært på hytter uten innlagt rent vann og på båtturer, bilturer og badeland. Hun har måtte forholde seg til stadig nye steder og nye mennesker noe som ser ut til at har vært bra for henne. Har blitt mer trygg på andre nå enn hun har vært, selvom hun ikke liker at andre håndterer henne noe særlig med mindre de kan defineres som unger selv sånn som onkel Hans Kristian på 15. Ser hun stadig blir litt modigere og tryggere generelt sett og spesielt sett når det kommer til å bli håndtert av andre. Håper det skal bli noe bedre i barnehagen der hun blir nødt til å forholde seg til andre. Tenker det kan bli mye grining en stund men får håpe det gir seg etterhvert. Hadde jo vært kjekt om besteforeldre eller andre nære kunne f.eks passe henne litt nå som hun har vært sammen med oss hele tiden bortsett fra noen timer en kveld. Elsker å være sammen med henne såklart men en liten pause på en time eller noen fler gjør det jo bare mer deilig å være sammen med henne igjen.

Må jo også nevne at hun i løpet av sommeren har hatt enorm motorisk utvikling, nå krabber hun i god fart overalt med magen godt løftet fra gulvet, hun setter seg opp på kne, og i senga reiser hun seg helt opp til stående evt viss hun støtter seg til noen. Det er for henne veldig masse nytt, så selv om hun fortsatt henger etter de på hennes alder går ting jevnt og trutt framover noe vi er evig takknemlig for. Syns også vi har vært utrulig heldige med at hun "bare" sliter med spisinga og ikke har ekstra diagnoser å forholde seg til. Trur jeg leste at 40% av diafragma hernia barna har ekstra diagnoser, noe som må være veldig tungt å forholde seg til i tillegg til utgangs sykdommen. Så tross alt må vil jo kunne si oss heldige. Har i allefall verdens nydeligste ettåring ( som forresten likte nektarin bedre enn kake på bursdagen sin???!!! hvordan det kan ha seg sjønner jeg fortsatt ikke, det er jo kake!!!!!). I tilllegg har hun lært seg at når det blinker i kamera skal man smile sånn som dette. Nydelig?? Ja i massevis :)

Ett år :)

Hurra for Isabell som er ett år, den sterkerste vakreste tøffeste og mest vidundelige lille ettåringen som finnes i hele verden. Vesle mirakeljenta vår vi elsker deg over alt i hele verden alle 4 :)

Snart ett år allerede!!!

Tia går utrulig fort samtidig som det virker mye lenger enn ett år siden vi dvs jeg og Isabell tilbringte 3mnd (6 uker av de var før hun var født....) på sykehus. Det har skjedd utrulig masse dette siste året. Viss man skal prøve å oppsummere må det være noe slikt; en fryktelig psykisk påkjenning, masse frykt frustrasjon bekymring redsel og panikk. På den andre siden har det også vært uendelig mange små små seiere, mange gledesstunder, mye takknemlighet stolthet og kjærlighet. Vi er igunn heldige som har så flotte folk rundt oss, både familie venner og ikke minst diverse helsepersonell. Det er godt å se at systemene (med delvis unntak av den uendelige tregheten i NAV) fungerer som de skal når man virkelig trenger det som mest. Isabell har hatt en fantastisk bra oppfølging fra første ultralyd undersøkelse, på rikshospitalet, på UNN og på helsestasjon. Jammen har hun holdt helsevesenet driftig i vinter og kostet vet ikke hvor mye allerede. Men så har hun da gått fra det de på rikshospitalet definerer som blant de aller sykeste barna som fødes til å bli ei utrulig flott og i all hovesak frisk lita jente. Hvem skulle tru at den vesle babyen med alle ledningene medisinene og utstyret skulle i dag være  den som kravler og stadig i større grad krabber rundt på gulvet, reiser seg opp viss hun har noen å holde i,  klapper, synger, spiser stadig mer og sover i egen seng :) Hun har gått fra det legen på UNN definerte som Isabell med den uendelig tristheten.....til å bli ei jente som klager og gråter mindre enn noen av de andre gjorde, hun er i hovedsak fornøyd og blid jenta vår. Hun har jo endel å jobbe med fortsatt som jeg jo har nevnt før, men det er vanskelig å sette ord på hvor stolte og takknemlige vi er over at alt så langt har gått så bra som det har, ingen store problemer med lungen, nesten ingen sykdom, ingen sykehus innleggelse.....dvs over ALL forventning!!!!!!! Vi har gått fra å være en familie som såvidt hang sammen pga ca 24t kontinuelig arbeid, våking, mating, medisinering av i forbindelse med Isabell i tillegg til at de store såklart har måtte få sin del (om enn noe mindre enn de både fortjener og har behov for til tider).  Høsten var en kontinuelig arbeidsøkt føles det ut som og kan nesten ikke huske noe av tiden før nyttår uten at det assosiereres med en stor grad bekymring og minimal grad av søvn. Etter jul har det gradvis gått seg til med det meste, alle har kunnet slappe mer av ettersom Isabell bare ble friskere og friskere. Nå har vi jo kommet så langt at vi tar henne med på ferie til og med, riktignok "bare" Nord Norges ferie i år, men med masse utfordringer som nye folk nye steder, hytter uten innlagt vann, båtturer og litt for lange bilkjøringer. Syns hun og vi som familie har klart det veldig bra og syns vi nærmer oss et normalt familieliv igjen med 5 flotte familiemedlemmer. Godt det kan være rom for å kose seg sammen!!!

En fortsatt kjempefin sommer til de som måtte lese dette :)

Kravling er da like bra som krabbing....?!?

Nå går det endelig framover på flere områder.... men i hovedsak framover rent bevegelsesmessig. Krabber eller dvs kravler seg framover nå med stor fart og godt mot så lenge motivasjon er bra, det kan f.eks være en kattepus gjest eller ett eller annet skummelt som man egentlig ikke har lov å spise på. Magen er fortsatt litt nedi bakken men det går i allefall framover. Isabell er så lykkelig og stolt over at hun virkelig kommer dit hun hadde tenkt og ikke bare bakover eller rundt i ring. Uante muligheter har nå plutselig åpnet seg for henne og vi må være enda flinkere å passe på å rydde unna det som hun ikke kan holde på med. Typisk Isabell da at når man seriøst begynner å lure på når det skal skje noe fremskritt ang krabbing så er hun videre til neste steg :) Flinke lille jenta!!! En annen ting som må kalles framskritt er jo at hun nå omsider har begynt å legge seg i egen seng. Fikk til slutt satt opp sprinkelsenga og hun har sovnet der selv de siste 4 nettene. Det er jo veldig bra gjort syns vi etter å ha sovet sammen med mamma og pappa så lenge. Hun sover ikke i sin seng hele natta vel og merke men det får vi ta etterhvert.... nå er det mulig å legge henne i sin seng og stå litt opp  igjen uten å være redd for at hun da kravler og ruller ut av den store senga. Litt voksentid sammen på kvelden hadde ikke vært det værste å ha føler jeg. Har jo ikke vært noe rom for det i vinter/vår. Når Isabell da i tillegg er blitt veldig mye bedre av forkjølelsen sin med unntak av noen litt grove hostekuler så kan vi vel ikke klage. Så får det være for nå at hun fortsatt ikke er bikket 8kg dvs ikke lagt på seg noe de siste uken, men hun er blitt lengre så det var visst det viktigste i denne alderen.

Solen skinner og det er sommervarmt  herlig!!!!

Lett å bli bekymret

Det er nå engang sånn at når bebisen har vært veeeldig syk og kjempet for livet opptil flere ganger allerede i en alder av 11 mnd er det lett å bli ekstra bekymret for henne når hun opplever det som for alle andre barn defineres som vanlig sykdom. Nå har hun som nevnt før hatt en runde med forkjølelse og influensa for noen uker siden og det vil liksom ikke gi seg, stadig tilbakevennende stygg hoste snørr og småfebrøs. Har ikke vært hos legen med det siden det virker som det sitter kun helt øverst i luftveiene ikke noe som tyder på at det er noe type bronkitt el lungebetennelse på gang. Feberen er heller ikke så høy litt over 38 men det er jo nok til å få en i utgangspunktet overbekymret mor til å bli ekstra på tå hev. Og når hun i tillegg er slapp og har dårlig matlyst er det ikke noe stas. Trur hun får i seg litt lite mat til tross for at vi gir henne gjennom knappen. Syns liksom hun blir stadig tynnere...... (kan være en innbildning siden hun har vært litt slapp og småspist en stund) Veldig opp og ned i løpet av dagen plutselig i storform leker og sjarmerer så poff er hun fryktelig sliten og vil bare sove.... trur det er tid for å gå til legen med henne mandag om ikke ting bedrer seg veldig i morra. Tenker litt med bekymring på hvordan det skal bli når hun starter i barnehage viss det er sånn at et par timer i åpen barnehage et par dager gir forkjølelse og influensa i flere runder. Kan bli en interessant høst i såfall. Spesielt siden jeg må finne meg en jobb, dvs være nyansatt ett sted, litt høyere terskel for å være borte en masse i starten av en ny jobb enn om man har jobbet et sted over lengere tid. Men må man så må man.....Hun er ikke syk nok til at man får omsorgspenger for å være hjemme med henne på heltid og det å være hjemme med bare kontantstøtte er ikke akkurat noe som økonomisk er lett å få til. Så jobb må det bli og dermed barnehage også. Sukk ikke så lett å la være å bekymre seg akkurat. Blir bebisen frisk snart? Blir det for stor påkjenning å begynne i barnehage.? Hvordan blir det når to foreldre har vært hjemme ett år og begge plutselig skal begynne å jobbe? Får man seg en jobb i det hele tatt? Hvordan skal sommeren bli om Isabell skal være syk/halvsyk og ikke er i form til å gjøre så mye utenfor huset? Blir sommeren kjedelig for de to store barna? Tør vi dra på ferie....enn hvis ho blir syk når vi er borte....Huff, denne bloggen er visst blitt litt av en klagemur for tiden, ikke helt det som er meningen, men lett for at det ender opp sånn likevel.

Må i allefall si at jeg er utrulig fornøyd med egen innsats på den berømmelige masteroppgaven, å få B på den med alt styret som har vært ekstra her det siste året og alt som har tatt fokus fra oppgaven anser jeg selv som nokså godt gjort. Er veldig veldig fornøyd med det, siden det var målet mitt før alt det ekstra med Isabell oppsto. Littegrann selvskryt må til i blant :) Ellers lurer vi ennå på hva vi skal bruke resten av sommeren til nå som huset snart er ferdigmalt takket være min minstebrors store innsats om innleid maler. Det var midt i blinken å få hjelp til det prosjektet akkurat nå! Kjenner jeg oss rett så blir det vel sånn at når vi ikke har noen planer blir det bare surr til sommeren er slutt. Æsj nå er det på tide å slutte å klage å gå og legge seg!!! God natt

Fotballsøster

Føltes ut som vi stadig overkommer nye "ting" med Isabell, gjøremål som tidligere har vært en selvfølge har med henne blitt mer en utfordring som bringer med seg tusen bekymringer. I helga har vi vært på fotballturnering med storebror. Hele familien på fem i hytte uten innlagt vann i to dager. Det hørers kanskje ikke ut som en stor sak men for Isabell som er avhenging av rent og sterilt utstyr medfører det problemer, ikke uoverkommelige problemer men dog. Dessuten var vi på fotballturnering i hele går noe som gjorde mating i knapp med pumpe litt utfordrende. Heldigvis var været så bra at det ikke hadde vært noe problem å sette på maten ute i vogna. Det hadde seg jo sånn at vi var ute å kjørte eller innomhus ellers når hun skulle ha maten sin så det gikk igrunn bedre enn forventet. Så det som de aller aller fleste av bekymringene vi hadde i forkant av turen ble ingenting av. Alt gikk igrunn veldig fint. Litt sene kvelder og mye fra det ene til det andre, men vesla var blid og harmonisk hele tiden og godtok både det ene og det andre.  Blant annet var hun ute mer denne helga enn hun har vært til sammen tidligere i sitt liv så det lover jo godt for å kunne bli med på fjellturer og strandturer senere i sommer. Selv om ting gikk veldig bra merkes det at vi har med oss ei jente med litt ekstra behov. Masse ekstra utstyr å pakke med seg ( utstyr til ernæringspumpa, sprøyter, sterilt vann, medisiner etc), maaaange ekstra bekymringer (enn viss knappen detter ut, enn visst hun ikke vil sove, enn visst hun blir syk hvor syk skal hun bli før vi kontakter sykehus osv osv osv). I tillegg krever hun mer av oss enn de andre gjorde sånn rent babymessig som jeg har skrevet så mange ganger før vedrørende mating, soving og det at hun er så skepisk. De to store er da veeldig enkle å selvdrevne å ha med seg så det lar seg jo gjøre det meste. Men man ønsker jo å ha tid til dem også og at de skal føle at de blir sett og hørt nok. Tror vi klarer det sånn passelig bra men føler jo til tide at det blir for liten tid til alle tre........ Men selv om det er mye ekstra rundt Isabell overrasker hun jo stadig positivt med å være mye enklere å ha med enn man kanskje skulle tru. Med litt unntak av bilkjøring da, der går det ikke så alt for bra for tia. Dvs det går bra så lenge hun er våken  og når hun sovner, men hun sover veldig kort i bilen og våkner lenge før hun er klar, noe som resulterer i gråting og gråting.........må liksom stoppe bilen ta henne ut en tur så hun våkner helt før det er greit å fortsette turen. Litt utålmodig er hun nok i tillegg. Det var veeeelig godt å komme hjem igjen da for alle sammen men spesielt for henne hun bare ligger på gulvet å pludrer og leker  såååå fornøyd med tilværelsen. Vi puster lettet ut over at turen ble så bra og at vi har klart å overkomme denne utfordringen også.....hva blir det neste? Ferietur til Sverige, flytur til Bergen, biltur til  Nordreisa eller Steigen ( det har hun jo gjort før med stort hell forresten) Det er jo uante muligheter for sommeren......lite planer lang ferie herlige barn og godt vær !!!!! Kan det bli bedre????

Den første forkjølelsen

Ja ja det er vel ikke til å unngå det måtte jo komme en forkjølelse snikende i hus før eller senere, heldigvis va de mer senere enn før for Isabell sin del. Hun har vært nokså snørrete og hostete de siste dagene med litt feber. Humøret har vært godt men matlysten har vært pyton dårlig......Blir ikke å tippe 8 kg med denne spisinga.Sikkert ubehagelig i halsen å svelge mat i tillegg til at det stadig popper fram nye små tannebisser. Nå er det tre nede og tre oppe og en oppe til er på vei.....Får vel bruk for de før eller siden til spising vil jeg tru, bare ikke akkurat i disse dager.... Dermed har vi gitt endel mat på knappen noe som fungerer mer eller mindre bra. Små mengder 20-40 ml fungerer stortsett bra så lenge det ikke kommer for fort. Men mengder på 60 ml og over er vanskelig å holde inne. Slimete og hostete hjelper jo ikke når man hoster til man brekker seg og spyr opp maten.... Vel vel det kunne jo vært værre. Ikke masse feber ikke store problemer med å puste selv og ikke antydning til lungebetennelse eller annet som ville gjort at hun måttte legges inn på sykehus. Så vi velger å se det positive i det tross alt, det er vel greit å prøve seg litt med influensa/ forkjølelse mens mamma og pappa fortsatt e hjemme og ikke må ta fri fra jobb. To dager i åpen barnehage var det som trengtes, evt har storebror dratt me no snusk hjem for han har akkurat det samme som Isabell. Nå er det forresten klart at hun starter i barnehage 15.august noe mor gruer seg nokså mye til kjenner jeg! Litt avhengig av hva slags jobb jeg får meg hvor mye hun må være i barnehage, men hadde vært kjekt å kunne vært litt deltid til å begynne med i allefall. Hun er jo veeeeldig skeptisk til fremmede og alle voksne i grunn fortsatt så er jo litt spent på hvordan hun takler barnehage. Men også det går framover med babyskritt, bokstavlig talt, onsdag fikk fysioterapeuten til og med lov å løfte på henne uten skriking og også andre har fått holde henne uten at hun griner i allefall i korte perioder. Satser på at det også går seg til etterhvert......litt tungvint å ha det sånn i grunn. Ellers øver og øver hun på å få rumpa opp så hun kan krabbe, ikke helt der ennå men neeeesten bare bittelitt som skal til nå, får så lyst å hjelpe henne men det er jo en ting hun må finne ut selv strengt tatt. Kan jo ikke holde henne hver gang hun skal krabbe tross alt. Hun er no så søt her hun ligger ved siden av meg på matta si og pludrer og synger til boka si ordentlig kosejente er hun :) Håper bare hun blir frisk nok til å være litt mer ute snart.......

snurrejente

Ja tia går i grunn fort gitt, ikke til å tru at det er straks ett år siden jeg ble innlagt på rikshospitalet for å vente på den vesle jenta som vi ikke ante om hvordan det kom til å gå med........ Mye har skjedd i løpet av året, det har jammen vært mye dramatikk en periode samt usikkerhet, masse ekstra arbeid og til tider kaotisk...... Så når man da ser på det vesle nurket som stadig blir større til tross for at hun ikke går så mye opp i vekt som ønskelig, kan man jo ikke annet enn å syns man har vært ekstremt heldige. Hun er jo både frisk og på vei opp og frem og har ikke tilsynelatende tatt alt for stor skade av sin noe tøffe start. Hun er jo fortsatt veeeldig utrygg på andre voksne og lar seg ikke handtere av andre. I tillegg sliter hun jo litt med å få i seg nok mat, lett for å spy opp om det blir for mye servert. Men dette er jo bare småtterier i forhold til hva vil så for oss og til en viss grad kunne forvente utifra hennes situasjon. Er så takknemlig for at hun har det så fint og at vil har fått lov å bli en familie på fem.

Nå har hun vært to dager i åpen barnehage, tenkte det var en fin måte å introdusere andre unger, masse støy og andre voksne på i "trygge" omgivelser med mamma og/eller pappa tilstede. Ser ut at hun syns det er stor stas, lekte med leker og prøvde å strekke seg etter de større, vil sååååå gjerne komme seg opp og fram nå. Ekstremt frustrert til tider da hun kommer alle andre veier enn framover, drar seg bakover og snur seg rundt seg selv lett som bare det. Er stadig opp med magen men da blir balansen dårlig, mye jobb og mye tålmodighet for å få alle ting til å fungere sammen på dette stadiet dvs like før hun knekker koden med krabbing og sitting. God fart har hun bortover gulvet da så det meste er innen rekkevidde, har begynt a baby sikre huset nå etterhvert som hun kommer seg rundt. Veldig spennende tider for henne. Hun lærte og i åpen barnehage at om man skal bli hørt må man skru opp volumet, så nå roper hun både der og hjemme så det høres, skulle ikke tru denne jenta har lungeproblemer. Kjempetøff der hun ligger på magen  og heiser seg opp på armene så hun står helt i bue og roper av full hals, kan ikke anna enn å flire. I tillegg er det nå blitt veldig populært å kaste ting, sutter skjeer, leker, flasker you name it.... alt man får tak i kan kastes så ler man rått og tannløst etterpå, hvem kan vel motstå å le tilbake da?? Det syns hun jo er ekstra gøy og kaster ennå mer vel vel kanskje ikke så lurt på sikt men veldig søtt nå.

Hun har også fått seg noen nye ritualer når hun skal legge seg, står på alle fire omtrent til hode ramler ned på puta og legger seg på magen så ofte hun kan. Har aldri sovet på magen før så det er uvant men ser ut at hun syns det er veldig godt. I tillegg har hun funnet ut at å sove på tvers av senga er myyye bedre enn på langs for da kan hun ha hode borti mamma og bena på pappa og hun kan spinne 360 grader rundt seg selv. Ikke riktig så praktisk for oss voksne da hun tar over 70 cm av senga og gir oss ca en halv meter hver å sove på. Trur d er på tide å få opp sprinkelsenga nå......Har sagt det før så vi får se om det blir denne gangen. Isabell har forresten og prøvd bæremeisen sin noe hun likte godt så nå håper jeg at vi får til i allefall de korteste 10 på topp turene med hele familien, vi trenger å gjøre noen familie aktiviteter sammen nå. Dess mer hverdag vi kan ha der alle er inkludert dess bedre.

Verdens fineste barn på 17.mai

Bittelille elleville

Utrulig hvor ting forandrer seg, fra å være ei veldig rolig og stort sett engstelig lita jente har Isabell nå blitt mye tøffere. Hun liker fortsatt ikke at andre holder henne eller kommer for nært, men tålererer mer og mer at folk prater til henne og er rundt henne. Det hender til og med at hun smiler til andre voksne nå, noe som for henne er en stor framgang. Når det gjelder unger er hun blitt veldig så trygg. Fra juletider da hun gråt hver gang søskenbarnene i 1-3 års alderen laget en skarp lyd eller gråt, til nå da hun pludret og koset seg sammen med dem og lo høyt når de pratet med henne. Det er visst håp for at hun kan syns det å starte i barnehage kan være noe stas ( så lenge de voksne holder seg unna vel og merke.......) Nå er det to store utfordringer fremover, det å sosialisere henne mer så hun kan tålerere at andre handterer henne, og det å få henne til å sove uten mamma eller pappa sammen med seg. Hun sover jo litt i vogna nå, men det blir nokså korte lurer om ikke vi triller tur. Store utfordringer å ta tak i men det må vel gjøres i allefall i overkommelig framtid. Hun er jo så utrulig herlig for tia, når hun begynner å bli trøtt legger hun seg over på siden på gulvet og ser ut som hun holder på å sovne.......men når hun kommer inn i senga er det stor stas og stormende jubel. Står på alle fire ler og skvaldrer i lange tider, helt ubetalelig nydelig og nokså frustrerende til tider. Humøret er generelt sett veldig bra på den lille frøkna nå, gir mye mer respons nå når vi tøyser og herjer med henne og har begynt å "spøke" litt selv og. Noe av det morsomste er å kaste ting ned når man sitter å spiser, da ler hun høyt og lenge hver gang, glemmer helt å spise og tar gjerne av med å kaste ned alt hun får tak i inkludert både matfat og flasker men storartig det er det. Og man kan jo ikke la være å bli smittet av entusiasmen hennes, ingenting er jo så smittsomt som trillende barnelatter. Ellers er hun også blitt veldig flink å spise nå, brød og middager går ned i stadig større mengde og vekta går sakte men sikkert oppover igjen. Ser ut at vi nærmer oss en god balanse mellom det hun spiser selv og det hun får gjennom knappen. Tydelig at hun nå koser seg med maten, og viss vi spiser uten henne er hun veeeeldig nysjerrig på det vi spiser og vil gjerne sitte ved bordet og ta del i selskapet hun også. Stadig nye smaker som er interessante. Syns det går så fantatisk fint med maten i forhold til før hun fikk knapp, det har virkeli vært en stor fremgang på det området. Når det gjelder krabbingen går det fortsatt bakover til snuppas store frustrasjon men hun er stadig høyere oppe med magen så nå er det ikke lenge før det er mulig å komme seg fremover også. Dessuten er bena blitt stivere og ryggen rettere når hun står noe som gjør at dette også er mye lettere å få til. Ting går sakte men sikkert i kjent Isabell stil framover.

I helga har vi forresten vært i konfirmasjon til min kjære minstebror med masse folk og masse stress hele helga, syns Isabell har taklet styret bra, når hun kom hjem var det mye roping og hoijing så tydeligvis var det stille her i forhold til det hun har vært vant til de siste dagene. Endelig fikk hun sagt alt hun hadde på hjertet. Nå er det vel på tide å planlegge sommerferien snart, har ingen spesifikke planer noe som er litt uvant for oss. Litt vanskelig for å bestemme oss for hva vi har mest lyst til å gjøre og hva som er mest praktisk for Isabell i år. Mulig sydentur er litt for tidlig og litt upraktisk i år men duverden hvor de frister i slaps og snø og 1+ grad......

På med ryggelysene.....

Det er så artig å følge utviklingen til Isabell om dagen, hun er riktignok ikke helt på nivå med han som var på besøk her søndag som var født samme dag som henne. Han gikk langs bordene og krabbet som en rakett over gulvet......men så har han jo også hatt et litt mer standard babyliv enn henne så langt. Hun ble nokså perpleks over å ha en sånn liten tass med så god fart på besøk og ble bare liggende å kikke forskrekka på han. Ikke så veldig vant til andre på sin egen alder den vesle snuppa, som regel er de minst ett år eller to eldre enn henne de hun har besøk av. Men når hun ikke har sånne små aktive gjester driver hun stadig å øver seg på sine ting i sitt tempo. Nå står hun på alle fire og skyver fra med armene, det resulterer så klart i at hun bare kommer seg bakover noe hun ikke helt skjønner sammenhengen med ennå. Men hun rygger ganske langt nå og det er jo en mer skånsom metode å forflytte seg enn å ligge på rygg i bru å skyve fra med beina. Da kommer liksom hode alltid først borti alle ting. Magen er fortsatt litt tung, men når hun står stille på matta si som ikke er så glatt klarer hun å løfte den godt opp fra matta. I tillegg er hun blitt mye flinkere å sitte, sitter i spisestolen ganske lenge nå før hun tipper framover eller til siden. Hun sitter da ikke selv på gulvet ennå, men det kommer vel etterhvert.

De siste dagene har hun gulpet litt, trur hun har fått litt mye mat. Hun er jo blitt så flink å spise selv både middager brødbiter og til og med grøt!!! Men det er litt vanskelig å beregne hvor mye det blir i forhold til melk så det ender stort sett med at hun får litt ekstra for sikkerhets skyld. Men prøver å justere det så godt vi klarer. I tillegg er hun nokså rød og betent rundt arret de lagde for å sette inn gastrostomien, legen hun var hos i går mistenker det å være en pusslomme under huden og hun venter nå på ultralyd av magen der de kan se sånnt. Har startet sin andre runde med keflex antibiotika, den klarte jo å få infeksjon ned sist men antagelig ble ikke alle stafylokokkene borte likevel. Men hun er i fin form og har ikke nevneverdig vondt så da får vi bare ta tia til hjelp. De er jo flinke å følge henne opp på UNN. Ikke mange dagene mellom hver gang hun innom der.

Ellers er mor sjøl dvs meg i lettere eksamens panikk stemning da jeg har en masteroppgave som skal være innlevert i løpet av en uke. Mannen er utrulig fantastisk flink å ta seg av barn og hus så det er mulig å få ferdig oppgaven. Kunne ikke klart det uten han :) Gleder meg masse masse til 15. da kan jeg koooose med Isabell dagen lang og ha mulighet å være sammen med både henne de to store og mannen uten konstant å tenke skulle bare skrevet det og det. Bynner å bli nokså lei no men biter tennene sammen og holder ut.

 Utruli så pen man blir uten sonde :)

Isabell sin gastrostomi port populært kalt knappen.

Solstråle

Hun er bare så fornøyd og blid for tiden Isabell at det er rent en fryd å være sammen med henne, misforstå meg rett selvfølgelig har det vært fantastisk og vidundelig å være sammen med henne hele tiden men nå er det liksom litt ekstra stas når hun stadig bryter ut i ett av sine hærlige tannløse smil. Ja ikke helt tannløst som sagt har hun jo fått en liten tann nå, i allefall litt av den. Hun smiler til og med til andre enn oss i familien nå, i allefall av og til.... det har hun jo ikke vært kjent for å gjøre tidligere. Tror rett og slett hun har det nokså fint for tiden. Hun er jo fortsatt litt preget av å ha fått denne "mini one" knappen på magen men det er ikke så vondt i magen lenger. Nå har hun begynt å rulle over på magen igjen, i allefall av og til, kan virke som det fortsatt er litt ubehagelig men er jo litt imponert over at hun fortsatt prøver til stadighet og ikke ga opp dette så fort hun kjente at det var ubehagelig. Hun vil liksom opp og fram den jenta, er fortsatt meget imponert over denne vesle diafragma hernia jenta og den enorme fighter viljen hun har. Mye har hun vært gjennom men hun bare fortsetter å bevise at hun har en stor viljestyrke. Det rører ett mammahjerte å se hva hun klarer. Er jo så klart like stolt og imponert av alle barna, de har jo hatt sitt å stri med de andre to også med infeksjoner, astma og cøliaki. Men i forhold til Isabell har de jo hatt det nokså "lettvindt."Hadde jeg visst at vi skulle ende opp med to unger med spesial krav til kjøkkenet, der den ene trenger separat husholdning for å unngå mel (cøliaki) og den andre trenger sterilt utstyr til mating og medisinering hadde vi bygd om for å få ett større kjøkken da vi flyttet inn her, men da var jo Mathilde 6 mnd og lite visste vil vel da om dette. Vel vel skal vel ikke klage heller det kunne jo vært værre...... Ting fungerer jo nokså bra her nå, de to store er flinke å leke og kose med lillesøster og se litt etter henne når mat skal lages til og flasker steriliseres. De hjelper gjerne med mating og trening (søster gjør sånn her sier Mathilde og krabber ved siden av Isabell for å vise henne hvordan hun skal gjøre) og de syns det er stor stas om de får legge seg i senga vår på hver sin side av Isabell å sove en stund. Deilige barn, hadde ikke overlevd ett sekund uten disse tre godklumpene. Skal vel ikke klage over mannen heller, han er jo hjemme i permisjon ennå og har for tiden hovedansvar både for Isabell og husholdningen da jeg prøver å få ferdig masteroppgaven min. Men etter 15. mai blir det mer tid for familie kos og mindre styr med oppgave skriving.

Nå er hun jo blitt 9 mnd og enda litt vesle nurke.....som ikke er så liten lenger.....I dag spiste hun brød for første gang noe hun var meget fornøyd med. Hun dyttet handa mi med brødbiter inn i munn istedenfor å dytte maten bort fra munn. Det har vært enorme framganger på matfronten etter vi kom hjem og det viktigste er jo at hun ser ut til å glede seg over maten. Da kommer mengden etterhvert. Av og til spiser hun ett helt måltid uten å få noe gjennom knappen, men stort sett får hun litt påfyll etter hun har spist det hun vil selv. Mengde er fortsatt litt vanskelig for henne og vil sliter litt med å få i henne nok mat i løpet av dagen. Blir det for mye for tett blir det fort til at noe kommer ut igjen. Men det går stadig riktig vei selv om hun også denne uken som forrige hadde gått ned i vekt. 7500 ca veier hun nå. Er jo forståelig at hun har gått litt ned etter operasjon og alt, vi begynte ganske rolig med mat igjen etterpå men blir jo litt stressa siden hun aldri har gått ned i vekt før. Har sluttet å gi henne mat kontinuelig på natta så det er litt styr å få all den mengden i henne på dagen. Begynte og med nexium igjen på rikshospitalet noe som ser ut å hjelpe mot gulping i allefall. At hun stadig blir mer aktiv gjør jo at hun bare trenger mer og mer mat, det er bra hun her aktiv altså det er ikke det men som sagt mengder av mat er ikke så lett. Vel vel håper vekta går opp denne uka i allefall. hun har også fått antibiotika den siste uka pga litt sår infeksjon rundt knappen med gule stafylokokker. Ser ut at hun har tålt antibiotikaen bra og det ser mye finere ut nå. Ja nå er det snart mai, det er vår i lufta og bæremeisen er tatt fram, håper vi kan prøve den i nær framtid :)

Store fremskritt

Det ser ut til at å få knapp på magen istedenfor nesesonde har vært en vedlig positiv overgang for Isabell. Hun har jo fortsatt litt vondt rundt operasjonssåret, og kan fortsatt ikke ligge på magen etter operasjon, men likevel er det flere fordeler vi har registrert. Hun er for det første blitt mye mer glad i mat og flaske!!! Hvem skulle tru at jenta som for få uker siden brekte seg av all grøt og drakk maks 30 ml melk nå koser seg med maten??? Hun har nå drukket opptil 100 ml!!!! Nei ikke 10 men 100 ml :) selv opptil flere måltider. I tillegg har hun fått en helt annen begeistring for annen mat også. Til og med den mye omtalte grøten ser ut å være ok å spise. Når den er iblandet blåbær, eple eller annet som smaker litt går det ned opptil 1dl grøt til ett måltid. Det er sånn at vi stopper etter en stund for vi tør ikke gi henne så mye om gangen foreløpig. Det er nokså fantastisk, og vi hadde ikke trudd at det skulle bli så stor forskjell så fort. Hun har jo vært uten sonden opptil ett døgn før, men da har hun ikke drukket mer melk eller spist mer av den grunn, så vet ikke helt hvorfor det er blitt så stor forskjell. Ett par dager på IV næring gjorde kanskje susen??? Ikke godt å si, men vi bare nyter det så lenge det varer. I går f.eks fikk hun kun mat via knappen på morran og på kvelden ellers drakk hun masse melk og spiste grøt med eple. Flinke lille Isabell :) Vi trudde jo da vi kom hjem at hun hadde vondt i såret sitt for hver morran våknet hun å gråt, noe hun aldri har gjort før nesten. Men det viste seg at siden vi hadde kuttet ut nattmåltidet med Infantrin som ugjorde nesten halve dags rasjon hennes så var jo ungen så klart sulten på morran sånn som andre unger er. Så istedenfor å gi henne smertestillende ga vi henne mat noe som så klart fungerte helt fint. Nå våkner hun ca 6 spiser det hun orker på flaske og sovener igjen til 8. Det er jo nokså normale baby tider i grunn.

I tillegg til maten som fungerer mye bedre er hun også blitt generelt blidere, hun smiler masse og skavler og synger hele dagen. Trur nok den nesesonden og all tapen i ansiktet var nokså irriterende etterhvert, noe som gjorde at hun ble mer irritert og gretten. I tillegg driver hun å får sin første tann, så nå sutter og gnager  hun iherdig på alt hun kommer over. Ja det er vel på tide med en tann nå som hun snart er 9 mnd, blir spennede å se om tannpuss er noe som hun setter pris på.......

Endelig hjemme

Det er sååå utrulig godt å ha hele familien samlet hjemme igjen. Er så takknemlig for at alt gikk så bra i Oslo, all bekymringen, mage onten, konsentrasjonsvanskene ang master oppgaven etc til skamme. Det var ei klok dame som engang sa at det meste av bekymringene blir det aldri noe av og heldigvis for det!!!! Isabell og Ole kom til Tromsø i går. Vi kjørte bort til UNN siden de var overflyttet dit, syns de hadde ett stjerne eksempel på hvorfor alt går så tregt på sykehus. Sykepleieren sa til oss : Ja vi fikk meldt at Isabell skulle komm hit i dag for flere dager siden......bare sett dere ned så skal vi finne ut hva vi skal gjøre med dere vidre....hm visste de at vi skulle komme for flere dager siden sa du, men hvorfor i alle verdens dager hadde de ikke planlagt på forhånd da hva de skulle gjøre vidre. Vel vel det ville vel vært for mye forlangt, har jo erfart ennå mer dette siste året at utrulig mye av tid man bruker på sykehus går med til venting venting og mer venting. Trur faktisk man kan bli gal av venting....så mye bortkasta tid. Ja ja så der satt vi en time på ei stue og venta og venta.... før vi fikk beskjed om at vi kunne dra hjem! Hurra hurra og atter hurra. Det betyr det at Isabell er frisk nok til å dra hjem noe hun jo burde være etter å ha blitt sendt med buss fra rikshospitalet til gardemoen, så med vanlig rutefly til Tromsø. Hun har jo ennå vondt i magen og operasjonssåret og får paracet flere ganger i døgnet men ellers er hun i fin form. Etter noen mislykkede forsøk på å rulle over på magen, det var ennå for smertefult, har hun utbedret sin teknikk med å løfte rumpa å skyve seg bortover på ryggen  med hode og rumpa nedi bakken. Vel vel ikke en ideell teknikk i og me at hode subber nedi bakken hele tia, noe som kan bli nokså ubehagelig til tider, men den funker fint hun kommer seg rundt, om ikke så langt og fort som før men likevel bedre enn ingenting. Matingen går framover litt og litt får nå 100 ml 20% forsterket NAN på knappen 5x pr døgn samt at hun drikker 50-60 ml NAN 2 selv nå noe som er det dobbelte av hva hun gjorde tidligere. Flinke jenta!!!! I morra er det tid for å prøve grøt og annen mat igjen det blir spennende å se om det og går like bra. Hadde forresten ett tlf møte med ernæringsfysiologen i dag, utrulig nyttig må jeg si. Hørtes ikke ut som hun anbefalte videre fremgang ang mating for Isabell i det hele tatt men helt standard anbefalinger tatt ut av en bok, og er det noe hun ikke er så er det standard i forhold til mat. "Bare ta en posjon grøt og spe den ut og gi den på knappen med sonde" ja ja syns jeg ser det for meg. Går sikkert helt fint til en vanlig unge men Isabell spydde opp da hun fikk 30ml på vanlig sprøyte vha hevert metoden så trur ikke det. Samtalen endte med at hun så faglig og hjelpsomt sa jaja dere kan jo bare prøve litt forskjellig det dere selv vil fram til neste møte!!??? Hva i f... er det slags råd??? Takker så masse for ingenting, vi får finne ut av de sjøl da som det meste annet vel vel sånn er det vel bare eller????

Mer og mer seg selv igjen

Det har vært noen dager nå som har vært relativt tøffe spesielt for hovedpersonen selv så klart men også for oss som foreldre og for søskenene  som ikke har fått være sammen med oss i en uke. Heldigvis har alt gått over all forventning så  langt selv om Isabell har gått fra å være en baby på vei opp og fram med nesesonde til å bli en relativt slapp og medtatt lita frøken som trenger litt tid å komme seg. Vel det er vel sånn det er, men det viktigste er jo at for hver dag blir hun litt kvikkere og mer "seg selv" Knappen er på plass og hun får stadig mer av maten gjennom den og mindre intravenøst. I dag har hun ikke gulpet en gang for første dag etter operasjon så det må jo være en god ting. Hun er utrulig tøff denne lille frøkna og imponerer stadig folk rundt seg. Vesle nydelig nurke vårt :)

De to store har kosa seg hjemme med bestemor Anne i flere dager men i dag var det på tide for mamma å vende nesa nordover igjen. Det var med blytungt hjerte jeg forlot Ole og Isabell sovende søtt på rikshospitalet, det føles utrulig rart å dra fra og være borte fra den vesle babyen. På den andre siden var det veldig deilig å komme hjem og utrulig godt å se igjen de to store. De var og veldig begeistra for å ha mamma hjemme igjen. Det er nå rart med det uansett hvor fantastiske venner og flott slekt  så er det tross alt mamma (og pappa så klart) som er toppen. I dag var det faktisk litt deilig med normalt sett kjedelig husarbeid og snømåking etter noen laaange dager i Oslo med myyye venting og bekymring. Vil ikke si jeg har sluttet å bekymre meg selv om jeg er dratt hjem, men for hver dag som går blir Isabell sterkere og mer rustet til eventuelle utfordringer som måtte oppstå.

De sa forresten også at røntgenbildet av lungene hennes var overraskende bra og at det var ikke noe som tydet på at hun skulle få større lungeproblemer når hun ble eldre. Kan være jeg har nevnt det i ett innlegg tidligere, men det er faktisk en nyhet som er så fantastisk god at den ikke kan nevnes for ofte :) Ikke mange som hadde trudd det da de så den bittelille venstre lungen hennes i sommer. Alle gode nyheter er gull verd det er i allefall noe jeg har lært meg. Når det gjelder spisingen hennes er jo det ett eget kapittel som ser ut å være litt langt og komplisert....... Vanskelig å få i henne noe via munnen og lett for at hun spyr opp maten når det kommer for fort. Nå har de gått nesten tilbake til start med 45ml døgnkontinuelig mating. Syns det er nokså kjedelig men sånn er det visst for henne små babyskritt hele tiden....bokstavlig talt......og av og til ett fram og to tilbake. Å skynde seg er ikke noe hun setter pris på, alt må så klart gå i hennes tempo, ingen andre som kan si hva hun tålererer enn hun selv ser det ut til. Skulle begynne igjen med litt mer måltider i morra igjen så får vi se da hvordan ting går. Bare å krysse fingrene og satse på at det går rette veien før eller siden. Nå som knappen er på plass kan hun også få mat i denne mosa da vell og merke men kanskje kan det gjøre at hun ikke trenger så store melkemengder men kanskje kan det gjøre at det blir tyngre å fordøye vel vel den som venter får se.......

Omsider knapp

Da var endelig nesesonden byttet ut med knapp!!! Etter lang tid med gruing og bekymringer siden vi ble forespeilet at dette skulle gjøres før jul, ble det operasjon i dag. Selve inngrepet tok 2 timer. Det hadde ikke værtnoen komplikasjoner og alt så bra ut. Isabell har sovet og grått og klaget hele dagen forståelig nok. Stakkars jente har nok vondt både i magen og ellers. Nå er det bare å komme seg og få startet å bruke knappen. Foreløpig spyr hin opp alt hun får så vi får ta det i hennes tempo. Får IV næring så lenge hun trenger det. Stakkars vesle nurke. Hun var innom barneintensiven på oppvåkning men var så fin og stabil at hun fort flyttet på posten igjen og nå ligger hun på romme her å sover. Håper det går fint framover og at vi slipper for mye komplikasjoner

Tilbake på rikshospitalet

Utruli merkelig å være tilbake på rikshospitalet. Mange følelser og minner som kommer tilbake. Isabell fortsatte sin tradisjon som gråtejente. Gråt til veiing og måling. Gråt til røntgen, gråt til legeundersøkelse og jammen gråt hun til blodprøver også....to ganger!!! Vel vel ikke den koseligste dagen for henne. Men i morra er det planlagt gastrostomi dvs innlegging av knapp. Hopper over peg sonde og rett på knapp om alt går etter plan.... Men d gjør det jo sjeldent i grunn vi får bare ta ting som de kommer i hennes tempo så blir de bra til sluty

Krabbetrening!

Tenk der har den lille til tider livstruende syke babyen vår begynt å krabbe!!! Vel det er kanskje å ta litt hardt i når jeg sier krabbe for mye av tia er nesa nedi gulvet samtidig, og deler av magen..... Litt vanskelig å holde hode og rumpa oppe samtidig ennå men du verden for en framgang. Det er ikke mange ukene siden hun konsekvent nektet å ligge på magen og bare rullet over på ryggen igjen om så hvor mye vi prøvde å lokke og lure henne til å ligge på magen. Nå ligger hun mest på magen og løfter seg i krabbeposisjon så ofte hun kan. Beina og armene går og går og som sagt, til tider går det så bra at hun kommer seg framover. Syns jo som tidliere nevnt at det er en stor fordel jo flinkere hun blir til å få magen opp fra bakken når får hun får PEG sonde. Den blir jo å gå direkte inn i magen og jeg vil tru det blir ekkelt å ligge på magen en stund framover...... Bare 4 dager til vi reiser til Oslo nå, gruer meg masse til det men gleder meg til Isabell får ansiktet fritt for tape for første gang i sitt liv, og slipper å ha en slange fra nesa og ned i magen..... Tenker det blir bra til slutt bare vi kommer oss hjem fra Oslo! Nå er hun forresten på påskeferie. Den super flinke og snille pappaen tok med alle tre barna og kjørte til Steigen. 40 mil dvs ca 7 timer kjøring normalt sett med hele bøtteballetten. Det var jo så klart for at jeg skulle få anledning til å konsentrere meg fullt og helt om masteroppgaven noe som har vært veldig nyttig. Savner dem jo så klart noe vanvittig sinnsykt masse hele tida. Særlig Isabell som er så liten og forandrer seg så fort, syns d er litt tidlig for henne å være borte fra mammaen sin.......i allefall er det litt tidlig for mammaen å være borte fra henne. Er jo vant til at ungene er avhengig av mamma og pupp fram til d er ett år sånn som de andre var, men henne som jeg ikke har ammet er det jo litt annerledes med. Hun "trenger" jo ikke mammaen i den forstand. Men i morra kommer de hjem igjen gleeeeder meg masse masse til det. Tenkte det var greit at Isabell får noen dager hjemme før vi drar til Oslo og at vi får noen dager å kose med de to andre også før vi overlater de til bestemora... Spent på hvor mye hun krabber neste gang jeg prater med dem, forandring bare i løpet av dagen nå. Syns face time der man kan se de man ringer til er en GENIAL oppfinnelse som vi bruker masse nå. Får jo sett alle sammen "live" på den måten, ikke bare hørt stemmene. Fiineste familien :)

8 mnd og glad i eple

Da var hun blitt 8 måneder og tre dager den vesle prinsessa vår. Hurra for Isabell, hver nye måned er en milepæl for henne :) Da har vi avslørt at det er ikke fordi Isabell ikke liker noe form for mat at hun ikke vil spise selv. Endelig etter å ha prøve utallige både barneglass, grøter, og diverse mat har vi funnet noe hun LIKER!!!! Eple, det er godt det! Skrapa Eple er nam nam mamamamam sier hun og smatter fornøyd. Svelger som bare det uten å brekke seg sånn som hun gjør med stort sett alt annet, grøt spesielt er veldig blæh og noe man helst ikke svelger uten mye dramatikk gråting og geiping. Kan man få den til å renne ut av munnen av seg selv er det det aller beste......Syns det er en stooor seier at hun faktisk liker noe. Ellers jobber hun som en helt på magen for tia, til tider løfter hun opp hele magen fra gulvet.....ser lovende ut med tanke på krabbing en gang i framtida. Ligger masse på magen nå og er blitt veldig mye sterkere bare de siste dagen. Fornøyd er hun også med sine prestasjoner, og det er vi også..... Nå er det bare to dager til hun storesøskene og pappaen drar på påskeferie, gruer meg litt til det. En hel uke uten Isabell blir utrulig lenge, har ikke vært borte fra henne særlig lenge ennå. Men det er helt nødvendig for at jeg skal kunne bli ferdig med min masteroppgave til mai så da får det bli sånn. Heldigvis har hun og de andre verdens beste pappa så jeg tviler ikke ett sekund på at de får en fin påskeferie. Kommer hjem langfredag da siden vi skal reise til Oslo 2.påskedag med Isabell, huff huff gruer masse til det. Har ikke noe lyst å ha henne på sykehus igjen og at hun skal skjæres i den vesle skatten vår. Men det er helt nødvendig for spisinga hennes med PEG så da får det bli sånn.

På vei opp og fram

Det er så morsomt med sånne babyer :) Spennede å se hvem de ligner, artig å følge med når de utvikler seg og får mer og mer sin egen personlighet. Syns at den vesle frøkna tross sine knapt 8 mnd allerede har fått masse personlighet. Viljestyrke er vel en av de mest fremtredende egneskapene vil jeg si. Det viste seg jo allerede fra fødselen at denne jenta hadde masse viljestyrke til å komme over alle de store utfordringene hun sto ovenfor. Kjempet som en ordentlig helt gjorde hun vesle dokka vår. Og nå også ser det ut som det hun bestemmer seg for å klare det får hun til på ett eller annet vis. I går bestemte hun seg for at nå var det nok ligging på ryggen og pludre. Nå var det på tide å komme seg over på magen og fram her i verden. Å ligge på rygg og løfte rumpa var ingen effektiv måte å komme seg framover på! I hele går og mesteparten av i dag har hun ligget på magen med hodet høyt hevet og krafset med armene og kravlet med bena for å komme seg framover. Sint som en liten lemmen har hun vært og fortere både sulten og trøtt av alt arbeidet. Men du verden så effektivt, ser stooor framgang allerede mye mer sterk og stabil i ryggen enn hun har vært før. I går hadde hun rullet bort til bordet å begynt å dra ut diverse papirer ol derifra med stor entusiasme. Studerte hvert ark og hver reklame nøye på begge sider og selvfølgelig måtte smaken testes ut også. En helt ny verden som åpner seg for henne. Hun ligger jo litt etter sine jevnaldrende men det går stadig framover jevnt og trutt. Tidliger har hun jo ikke ville ligge på magen nesten så de siste dagen har det jo skjedd ett stort hopp!! I tillegg har hun bestemt seg for at nå er det slutt på tiden som B menneske. Det starte jo som tidligere nevnt med at hun sluttet å sove lenge om morran, nå får hun stort sett sagt hade til de to store før de går på skolen, hender hun sover til 8 men det er også grensa. I tillegg har hun begynt å legge seg om kvelden. Blir rett og slett så trøtt at hun bare må legges og sover så godt som bare det gjennom natta, snakker om å ta saken i egne hender. Hadde hun kunne prate er jeg overbevist om at hun hadde sagt: mamma no e d på tide at eg får legge meg om kvelden 9 e passe tid ikke 11-12 tia. Og så lenge hun får ligge ved siden av søster eller bror er hun ikke avhengig av en av oss der for å få sove heller. Det gir jo nye muligheter for litt voksen tid også noe det ikke har vært noe av her i huset etter at vi kom hjem (med unntak av kvelden på valentines dagen). Jaja det skal ikke så mye til for å glede mamma og pappa og det aller viktigste er jo at alle barna har det bra og koser seg. Ole Sigurd er blitt så trygg på Isabell nå, løfter henne opp med største selvfølgelighet og trøster og leker masse mer med henne enn før. Mathilde er også veldig flink å være sammen med henne og hun lyser opp forventningsfult hver gang hun kommer til hva morsomt hun skal finne på i dag. I morra skal vi feire 7 års dagen til Mathilde noe som blir stor stas. Tenk så stor hun er blitt allerede, tia går såå fort og søndag er Isabell 8mnd alt.

Helt uten medisiner

Måtte bare skrive noen ord i dag også. Var så imponert over Isabell i går da hun var på kontroll på barne poliklinikken. For første gang!!!!! :) når vi har vært i kontakt med sykehus og helsevesen generelt sett så skrek hun ikke og vi har allerede hatt maaaange slike turer...... Trur legen var nesten like overrasket som mamma og pappa gitt, siden sist hun så Isabell skrek hun det høyeste hun kunne og vi måtte gå lange turer i gangene for å få henne til å sove, før vi sto tre personer over vogna og prøvde å få til en ultralyd av hjertet. I går lå hun bare på benken å kikket rundt seg, lekte til og med litt med noen leker hun fikk låne. Vanligvis har hun ikke tid til annet enn å skule skeptisk på den som skal se på henne før hun fortsetter med høylytt gråt sånn i tilfelle det skal komme no stikking eller annet ubehag. Vi var mildt sagt forundret over denne nye trenden og håper den varer siden vi skal til ny lege (hørsel) i morra og ennå en på mandag (syn). Gjør så godt vi kan for å holde folket på UNN i arbeid, samt helsesøstre og fysioterapeuter, spiseteam mm ja ja sånn går no dagan.
En annen positiv ting fra gårdagens sykehus besøk var at vi fikk klarsignal for å slutte med nexium som er den siste medisinen Isabell hadde igjen. Tenk medisinfri for første gang i sitt liv, DET er fantastisk det!!!!! :) Ble litt bekymret når legen sa det bugnet med små pasienter på sykehuset nå pga topp både for magevirus, influensavirus og alle forkjølelses virusene......anbefalte oss å holde oss unna steder med mye folk som f.eks K2!!!! vel det var litt vel strabasiøst for oss uansett tenkte jeg med ett smil, men sjønte jo at hun mente K1. Det betyr at hun ikke får være med på fotball turnering til helga å se på storebror, men det kommer vel flere sjanser til det vil jeg tru. Det viktigster er jo å holde henne frisk, så langt så bra i allefall.

Små framskritt stadig vekk

Ska si tia går fort, mellom masteroppgave skriving og tre barn og alt d fører med seg. Nå har det vært vinterferie og de to største har vært avgårde med bestemora på hyttetur. De var jo blittt de racerene på ski når de kom hjem. Var en tur å gikk med de her en dag og det var litt av ett tempo, til og me vesle store 6 åringen legger avgårde i god fart. Mamma må nok trene for å holde følge framover..... Isabell har ikke vært på skitur ennå, hun sitter ikke så godt selv ennå så tenker det er litt tidlig med sånne utflukter, ikke at vi har noen pulk heller da om vi skulle bli fristet til å ta en tur alle sammen. Men nå har hun i allefall fått solbriller og utejakke og kan sitte oppe i vogna når vi er ute. Spennende å se litt mer av verden nå som  hun blir større. Hun holder i allefall hode sitt fint selv og blir stadig sterkere i ryggen, selv om den ennå er litt krokete når hun skal stå eller sitte. Beina bynner å bli mer avstiva og da begynner det jo å bli stas med hopping. Syns det er så artig å komme litt opp i verden :) Ellers kan man jo si at maten fortsatt går trått. Hun spiser litt banan pære og også grøt, men det er ikke noe å bli mett av ennå. Hun lager masse grimaser, gjeiper og griner på nesa, klarte til og med å gulpe litt her en dag sånn bare for å demonstrere hvor lite hun hadde lyst på maten. Men vi fortsetter med stor??? entusiasme og prøver stadig å få i henne noe. Hun har stoppet litt i vektoppgangen etter at hun startet med MME men har økt litt på Infantrin om natta så da ser det ut til å gå rette veien igjen.

Humøret er stadig bedre da, det er jo en positiv ting. Hun har gått fra å være ei veldig skeptisk og nervøs lita jente til å bli nokså harmonisk og blid. Ligger stadig å serverer de herligste smil og en og annen liten latter. Det er så deilig å se at hun har det bra :) Ho er relativt skeptisk til andre fortsatt men til sine nære og kjære er hun bare herlig. Pludrer og babler gjør hun mye av, hermer masse etter lyder og sier mye mmamma baaabaa blabla og andre lignende uttalelser. Er hun lei seg er det neineineineiiiii det går i . Hun har også begynt å gjøre borte bø, så lenge ingen sier bø for skummelt eller skvetter når hun sier bø er det greit. Hun blir fort redd viss pappa skvetter når hun titter fram fra teppet..... eller hvis vi later som vi skriker når hun f.eks tar sutten...... Veldig rart å måtte passe på og være forsiktig hele tiden, men så lenge det går framover og hun blir tryggere og tryggere er jo det det viktigste. Nå har hun forresten lagt om til mer "vanlig" baby døgnrytme dvs opp i 6-7 tia istedenfor 10-11 som det var tidligere. Men selv om det er tungt på en lørdags morran er det noe vi ser som et sunnhets tegn. Stadig mere normaliserte forhold heldigvis. æææææææeæeæeæeæe sier hun og banker seg på brystet søte vesle jente. Det var jo veldig rolig og avslappende de dagene vi bare hadde henne å konsentrere oss om men det var jo desto bedre når de store også kom hjem. Hun syns det er stor stas når de prater med henne og raser med henne. Nå begynner det jo å nærme seg Oslo tur. 10.april har hun time til innleggelse så det blir jo spennende å se hvordan det blir. Vel vel det er vel bare å vente å se......

7 mnd allerede

Da var hun blitt 7 mnd allerede super babyen vår :) Tia går alt for fort.....Rart me d, siden vi "mista" mye av de første mnd til sykehus opphold og "sykepleie" og ei jente som var i stor grad sterkt preget av sin tøffe start på livet. Det er først de par siste mnd at hun virkelig ser ut som hun har det bra og stadig blir mer og mer trygg på verden rundt seg. Tidligere var det i hovesak mamma pappa søster og bror som fikk være nær ho mens no kan ho glimte  til med å tålerere andre, selv om hun fortsatt er veldig skeptisk til fremmede. Hun ser i allefall ut til å bli mer og mer trygg på at vi passer henne uansett hvor vi befinner oss. I dag har vi vært både i byen på kafe og på besøk og begge deler gikk over all forventing. Godt at det går ann å gjøre mer og mer vanlige ting. Fint å kunne være sammen hele familien har vært nokså oppstykket i høst og vinter og det blir det vel i stor grad også fremover, lite aktuelt å ta med Isabell på skiturer, i slalåmbakken og andre aktuelle aktiviteter. Derfor blir de tingene vi alle kan gjøre sammen ekstra verdifulle. Trur de store ungene også setter pris på det selv om det kan bli noe hektisk til tider. Nå blir det vel mye masteroppgave skriving på meg framover noe som vil gjøre tilværelsen ekstra hektisk, det er spennende å holde på med selv om det kan være tiltak å komme i gang til tider. Vil jo aller helst være hjemme på dagtid å kooose med Isabell og ikke gå glipp av den miste lille ting hun gjøre. På ettermiddagen er det de største som blir mest i fokus med diverse aktiviteter. Mathilde er blitt litt av ei hestejente på kort tid. Tenk at min lille baby på 6 år driver å galoperer rundt allerede, det er med skrekkblandet glede jeg er med henne på ridning. Ole Sigurd han holder seg trofast til fotballen som har vært den store lidenskapen siden han var 6. Han har jo en drøm om å bli fotballspiller på heltid, som så mange mange andre gutter på hans alder. Jeg er nå bare glad så lenge han syns det er artig å holde på med. Han er jo så flink og det er jo såå artig å være å se på når de spiller og trener. Så stolte og glade i de tre fantastiske barna mine :)

Mat??? Nei takk!!

Jaja da var det slutt på morsmelk for Isabell. Føles veldig godt å være ferdig med den evinnelige pumpingen, men føles litt rart å ikke skulle gi henne mer morsmelk hun er jo bare knappe 7 mnd. De andre har jo fått det til de var ett år, men har jo forsynt seg selv så det blir jo litt annerledes. Pumping er pyton, ikke mer å si om den saken og vi har jo ennå noen liter melk frosset ned, så helt slutt er det jo ikke...... Over gangne til MME (morsmelk erstatning) ser ut å gå ganske greit. Hun drikker det på flaske likså mye som morsmelk selv om hun de første gangene slo unna flaska og så mistenksom på meg når jeg tilbød henne det. Litt sånn ka e de du prøve å servere meg mamma??? Men det gikk seg fort til og hun har tatt både Hipp sin MME og NAN  og ser ut å tåle å få det på sonden også. Litt irritabel når hun får for mye i magen og litt urolig til tider men ikke sånn at det virker som hun har særlig vondt. Hun har jo begynt med nytt mat regime der det er meningen at hun skal spise mer og mer grøt og middag etterhvert. Nå er vi jo ikke kommet særlig langt med det ennå og har måtte øke nattmåltidet med infantrin da hun ikke hadde gått opp i vekt siden vi startet med den nye matplanen. Ideen var at om hun fikk litt underskudd på mat så ville hun bli mer sulten og villig til å ta grøt og annen mat, vel vel det lar nå vente på seg. Men det er vel som alt annet med henne, det tar vel sin tid før det går seg til. I dag har hun tatt to skjeer grøt til to ulike tidspunkter og det er vel rekord til nå. Hipp sin fruktgrøt er den hun liker, de andre vi har prøvd har ikke gått inn i det hele, eller dvs de har gått inn og kommet fort ut igjen etterfulgt av store mengder klaging. I går lagde pappaen en fin blanding av avocado og potet som han moste til en grønn fin masse. Den første skjea så hun på før hun bestemt og rask som ett lyn tok et godt tak i smørja med begge hender og plantet det i øyet sitt ( og nesa og på innsiden av tapen til sonden, og på klærne og på hendene) Det resulterte jo i nokså høylytt gråt, grønn gugge i øye e slett ikke behagelig syns ho, så da var måltidet definitivt over for den gang. Ja ja ikke så mye å gjøre med det, bare å prøve igjen med godt mot en annen dag.....tålmodighet tålmodighet tålmodighet det er d det i all hovedsak handler om. Jeg kjenner jeg blir stressa når hun ikke går opp i vekt og ikke vil spise hun må jo ha mat er liksom første tanke. Men så tenker jeg at hun klarer seg nok en stund til på hovedsaklig MME og infantrini nå som hun tar såpass bra på flaske får hun i seg det hun trenger på dagen i allefall, så får hun heller få litt ekstra på natta for å kompensere for lite entusiasme til grøt middag og annet hun blir servert. Hun er blitt veldig flink å sitte i det siste da, nå sitter hun mer og mer i stol og mindre i vippestolen. Trur hun syns det er litt stas å sitte med bordet sammen med resten av familien, hadde det bare ikke vært for at de alltid skal servere henne den plagsomme maten når hun sitter der :)

Ellers er det ikke så mye nytt, hun er stortsett fornøyd og harmonisk om dagen, ligger masse på gulvet og stadig lengre perioder på magen. Men det er fortsatt snakk om noen minutter før hun ruller over på ryggen der hun trives best. Har fått en interessant måte å forflytte seg på gulvet. Hun ligger på gulvet, sparker fra med bena og løfter rumpa. Da skyves hodet framover litt og litt. Ser utrulig tungvindt ut og ikke så veldig praktisk i lengden, men det er nå en start og det viser at hun har ett ønske om å forflytte seg og utforske nye ting. Ender stadig opp liggende med bena mot skapene under tv. Der ligger hun å sparker i skapdørene noe hun nok syns lager fin lyd :) Hun er også ferdig med synagis vaksinene dvs vaksiner for  å forebygge RS viruset. Husk det om det er noen som leser dette og har/skal få en unge med diafragma hernia, de har krav på å få dekt RS vaksine i allefall første leveår og kanskje andre avhengig av lungenes tilstand. Det gies til ekstra lungesyke barn for å unngå at de blir syke av RS viruset. Isabell har fått 5 doser nå og forhåpentligvis er RS sesongen over for i år, så får vi se neste vinter hvordan det går med lungene hennes da. Er nokså spent på hvordan de vil utvikle seg fremover, man vil jo så gjerne at ungene skal ha det så bra som de kan og har jo ikke lyst at de skal hemmes for mye av f.eks lungeproblemer. Men vi har jo allerede Ole Sigurd som har astma og derfor ikke så gode lunger, så vi har jo litt erfaring med å forholde oss til det. Han tar jo ennå flere typer medisin daglig, men vi har jo ett håp om at han kan vokse det av seg med tiden. Hadde vært så utrulig fint for han om det kunne skje. Denne vinteren har i allefall vært den beste han har hatt noen sinne, ikke vært forkjølt en eneste dag og nå er det snart mars!!!! det er helt fantastisk og første gang for han. Vel det kan vel ikke sies for mange ganger.....GOD håndhygiene HJELPER!!!!! (og influensa vaksine) Ingen av ungene har vært syke i vinter og jeg og Ole har bare hatt en kort forkjølelse hver. Det er unikt for oss i allefall :) Vel vel på tide å  avslutte for i dag, go natt!!!

Ja ja sånn går no dagan

Huff jeg trur vi er blitt litt smårare av alt de her sykehus, sykdoms greian krisemaximerer ved minste tegn til at noe er galt er visst blitt resultatet. Det fikk vår eldste datter Mathilde erfare søndag som var. Plutselig kom hun i stua og sa mamma se foten min så rar den er. Og hun hadde rett foten så ikke bare rar ut men den så rett og slett ut som det var en infeksjon i den. Rødflammet nede på foten og blå oppover leggen. Vi ble så klart kjempebekymret og lurte på hva dette kunne være for noe rart. Spekulerte i alskens undelige tilstander og bestemte oss for at det var lurt å sjekke det ut. Så de dro på legevakta ho og faren (og ei venninne som var på overnatting....). Ole syns legen var veldig rar og nesten litt likegyldig da hun utbrøt " nei æ vettikke ka de dærran kan være" ikke var det noe feber eller andre tegn på infeksjon så det var jo litt merkelig..... ser nesten ut som d e tægna på sa ho. For en rar lege tenkte Ole, han hadde såklart sjekka før de dro at de virkelig ikke var noe som var farga av eller noe sånt.....trudde han i allefall. Tanken hadde heller ikke slått meg at det kunne være løsningen men joda..... da de kom hjem og det gikk en stund kom jeg jo på at ho var nokså våt på den foten da vi var ute å lekte i snøen fredags kvelden men nei de kunne da ikke være de som var probleme??? Prøvde å vaske foten med vann og det gikk ikke ann å vaske det bort, vel da måtte d jo være noe galt eller kanskje det var lurt å prøve med sminkefjerner, det bruker å hjelpe når det er ansiktsmaling el som sitter ekstra godt på huden. Og helt riktig.....der for hele sykdommen, infeksjonen, mysteriet og skummelheta bort gitt. Følte meg litt mer enn middels flau etterpå at vi hadde gått rett på tanken om infeksjon, sykehus innleggelse mm før vi sjekka ordentlig om det virkelig ikke gikk av. Røde sokker og blå bukse hadde hun på seg så det stemte jo på en prikk med den mystiske sykdommen. Ja ja litt skrullete har vi visst blitt av alt styre. Tenker de skrev hysteriske foreldre med store bokstaver på skjema til Mathilde denne gangen.
Ellers har Mathilde fått hull i ørene, tidlig bursdagsgave fra supersnilleste gumor May Ingunn med familie. Stolt og kry som bare det er hun og ikke minst veldig fin da :)

Isabell har begynt å spise litt grøt siden sist, og drikke morsmelk erstatning og det ser ut at hun godtar det og at hun tåler det fint i allefall foreløpig. Endelig går pumpeprosjektet mot en avslutning etter knappe 7 mnd med lett tortur skal det bli en stor glede å slippe det. Amming er jo kjempekoseli men å pumpe melk er vel noe av det minst koselige jeg kan tenke meg, vondt ubehagelig kjedelig vel kunne funnet mange lignende uttrykk å fylle ut med her gitt.....hadde det ikke vært for at det har vært det absolutt beste for Isabell med morsmelk hadde jeg ikke holdt ut så mye som en uke, langt mindre 7 mnd. Syns jeg har vært veldig flink som har holdt på så lenge bare sånn at det er sagt :) Har også fått ny dato på rikshospitalet 9.april!!!!!!! helt meningsløst lenge til spør du meg satser på at hun spiser så mye til da at hun ikke trenger noe PEG (det er jo lov å håpe i allefall!!??!!) Ikke særlig sannsynlig men heller ikke umulig hvem vet hva den lille mirakeljenta vår kan få til på en drøy mnd. Hun er veldig plaga av nesesonden nå og senest søndag dro hun den ut igjen med tape duoderm og hele pakka. Var utrulig lei seg da hun fikk lagt inn en ny og gråt sårt og lenge stakkars vesle jenta. En positiv ting derimot er at hun har blitt mye mye flinkere og mer konfortabel med å ligge på magen nå, kan leke med ting og ligge på magen i flere minutter helt på eget initiativ før hun ruller over på sia eller ryggen. Har og begynt å ligge på siden å løfte hode og armer, klarte å plukke leker ut av eska si selv i går til sin egen store begeistring og pappaens overraskelse. Ting går ikke så fort med henne men de går definitivt rette vegen. Bare man ikke stresser for mye så går det meste av seg selv ser det ut til. Krysser bare fingrene for at det ordner seg med maten og med tid og stunder så blir det nok bra :)